Overveldende

I Kodal råder prinsippet om at alle som vil være med og spille teater får være med. Det er et godt prinsipp, og resultatet av den holdningen er at i forestillingen "Aristokattene og giftmysteriet" kryper, hopper og synger det 85 katter, rotter og mus rundt på scenen, pluss noen mennesker. Når politikerne begynner å snakke om og kutte ned på bevilgningene til ungdomsklubber, kulturskoler og annen ungdomsaktivitet burde de tvangssendes til Kodal og Ungdomslagets Amatørteater. Da kunne de ved selvsyn få se viktigheten av amatørteater i praksis, og hvilken galskap det ville være og ikke støtte denne type aktivitet.

"Aristokattene" er en gammel Walt Disney-film fra 1970. Handlingen er enkel. Aristokatten Marion (Trine Lise Aadne) og hennes tre barn bor hos den styrtrike Madame Krystall (Vibeke Helgeland). Kattene skal arve henne når hun dør, noe den sleipe butleren Edgar (Rune Myhre Jonassen) var sikker på at han skulle gjøre. Dermed er dramaet i gang med forgiftet kattemat og bortføringer. I Kodal har Espen Rolstad skrevet nytt manus. Han har lagt inn mange gags som er myntet på de voksne. Dermed kan en trygt si at det er blitt en familieforestilling. Helt oppunder taket, bak scenen, sitter et meget velspillende femmannsband under ledelse av Olaf H. Haugen. De kan se utover en flott og fantasifull dekorasjon signert Jarle Hem og Anita Håøy Andersen. Fantasifull er også sminken og kostymene til alle kattene og rottene. Det har Vibeke Helgeland og Tone Helgeland vært ansvarlig for. En kjempejobb. Sissel Bekkelund har ansvaret for både regien og koreografien. Det er virkelig en kjempejobb. Med så mange på brettet burde oppgaven kanskje ha vært delt. Nå ble det tidvis for lite regi, og for lite koreografi. Med to på jobben ville det vært mulig å utfylle hverandre bedre.

Det er når Madame Krystall (Vibeke Helgesen) sammen med advokat Gribb (Magne Eckhoff) forandrer på testamentet at sleipe Edgar, utmerket spilt og sunget av Jonassen doper og bortfører den vakre katten Marion. Da er det duket for en kulturkollisjon. Han dumper henne i et rufsete område hvor bøllekattene, bakgårdskattene, jazzkattene, dollekattene og en mengde løskatter lever. Men de bor side om side med en gjeng søte detektivmus, hvor særlig Plapremusen er til å spise opp hvis en var katt. De må dele området med en mengde rotter hvor kloakkrotten Rofferuggen er sjefen. Det er et illeluktende vesen som Jarle Hem gjør til en morsom figur. Bølla, like kjent som Raymond, (Kjetil F. Berge) er en utenpå tøff rockekatt som har trøkk både i stemmen og stil, men bøllemamma Larsen (Stine Bøe Kalleberg) har makten når det trengs. Ma'Donna, den frodige lederen av dollekattene, har Eldfrid Jacoby et godt grep om. Men det er Tom (Kristian Wedde), den ensomme kjærlighetslengtende jazzkatten som blir Marions redning. Trine Lise Aadne er den vakre, men ensomme Marion. Hun er jo kjent fra flere sceniske sammenhenger i distriktet, men det er vanskelig å forstå at med den flotte stemmen hun har og den spillegleden hun besitter, ikke for lengst har forsvunnet ut av fylket og inn i musikalverdenen ved de store norske institusjonsteatrene. Der burde det være en soleklar plass for henne. Forestillingen spilles frem til 27 januar.

Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av generalprøven.