Sangkunstnere og sjarmtroll

De har jobbet mye sammen, men nå har det passert tre år siden sist. Det er nesten uforskammet mot publikum. Endelig har de klart å få kalenderne til å klaffe slik at de kan befinne seg på samme sted samtidig. Det skjedde på Nøtterøy kulturhus lørdag kveld. Huset var fylt til bristepunktet med et godt voksent publikum. Ekstra stoler var satt inn og billetter til trappene var også solgt. Jo da, Henriette Myhre og Marius Roth Christensen har et spesielt drag på publikum, og det er det ikke noe merkelig i. De to er blant landets beste sangkunstnere, og det er nesten uforståelig at de ikke begge befinner seg i Bergen, og medvirker i teatrets oppsetning av Sondheims musikal "Company". Det er nemlig med melodien "Det er mye du må gjøre sammen" fra akkurat denne musikalen at ballett startet lørdag kveld, og mer Sondheim ble det. "Barcelona" gjorde de helt praktfullt.

Tanken bak konserten "Du og jeg! Og vi to?" er livssyklusen fra første møte, gjennom den nervepirrende perioden, kort eller lang, før et forhold er etablert. Da følger det gjerne med både forlovelse og ekteskap før virkeligheten og hverdagslivet treffer som en knyttneve midt i solarplexus. Det kan føre til fortvilelse og skilsmisse, men det hender jo at det ender i at "You"ll never walk alone" som ble kveldens siste melodi før ekstranummer, stående applaus og bravoropene fylte salen.

Før kvelden kom så langt hadde Myhre og Roth Christensen vært igjennom 25 sanger, tett og godt fulgt av Ivar Anton Waagaard på flygelet. Alle sangene hadde tekst som fulgte opp deres tematiske livsreise og utviklingen av den. Sprangene ble tidvis ganske store fra intime betroelser ("A trip to the library", og "På en trapp i palasset"), til de største følelsesutladningene innen operalitteraturen ("La Donna é mobile"). Nydelige duetter ble servert fra musikalen "West Side Story", for ikke å glemme Edvard Griegs (Edvard med enkel v) "Jeg elsker deg". Flere operetter var representert, "Oklahoma","Czardasfyrstinnen", "Annie get your gun" og en nydelig frasert "Can't help loving that man of mine" fra "Showboat". Det er allikevel musikalene som er de mest fremtredende. Det er så deilig med to sangere som setter teksten i forsetet, noe som er spesielt viktig når det eksisterer en historie som skal fortelles. Diksjon og tekstforståelse er i høysetet hos dem begge. Det går allikevel aldri utover kvaliteten på det sanglige. De er ledige og sjarmerende sammen på scenen, men det må være lov å si at det ikke er en skam å ta imot regi. Mellomsnakket haltet litt og her kunne det ha vært behov for hjelp, også i hva de ønsket å formidle i mellomsnakket. Kanskje profesjonell hjelp til både manus og fremførelsen er noe å tenke på. Da hadde en sluppet en god del av alle eh … eh … som kom når en ikke helt visste hva fortsettelsen skulle være, men den kritikken handler bare om et ønske at alt i konserten skal være like godt som det sanglige er.