– Som tatt ut fra Ringenes Herre

– Hvor har du tatt disse bildene? Jan Mayen? Jotunheimen?

– Holmestrand.

– Hæ, er ikke det den lille byen man stopper i når man skal spise is på vei til Sørlandet?

Vi møter Espen på Lille Holmestrand, «det første stedet i Holmestrand som har espressobasert kaffe». I tiden fremover skal det serveres løksuppe og øl på fredager. De arrangerer dessuten bokcafé med jevne mellomrom (under det beskrivende navnet «bokkaffe»).

– Da jeg bodde i Holmestrand, tenkte jeg ikke så mye over at vi hadde et fjell her. Det bare var der, sier Espen.

– Men da jeg kom tilbake hit etter å ha bodd i utlandet noen år, slo det meg at fjellet i Holmestrand er spesielt. Det er jo en skulptur som deler byen i to, en vertikal park.
Han bestemte seg for å gjøre et kunstprosjekt. Veiene opp og ned fra fjellet skulle finnes og dokumenteres.

Han fant 20 forskjellige veier som ble filmet fra topp til bunn med et medbrakt videokamera. I tillegg tok han bildene som ser ut som de er fra langt høyere fjelltopper enn Holmestrand-fjellet, som er «ca. 80 meter på sitt høyeste».

– Jeg er vokst opp på toppen. Jeg kjente ingen her nede. Det var to separate samfunn, forteller Espen.

Vi bestemmer oss for at det er på sin plass å se fjellet nå. Her nede er det lite å gjøre i regnvær.

SOMMERPATRULJEN BESØKER STOKKE: Norges sykeste sykkeltur?

Ost og konjakk

Men før vi setter oss i bilen, rekker Espen å presisere at «byen under fjellet» er en av få byer som har badestrender i sentrum og at bymuseet bør besøkes. Der har Snøhetta innredet et rom som hedrer konjakkprodusenten Bache-Gabrielsen, som er født og oppvokst i Holmestrand.

Espen oppfordrer oss også til å avlegge den nederlandske osteprodusenten et besøk. For ikke å glemme Bjørns gatekjøkken. Der har selveste Bølgen («eller var det Moi?»), avlagt opptil flere besøk og blitt mektig imponert over burgerne.

– Men det er mange år siden, altså. Det er til og med mulig at det bare er et rykte, sier Espen.

– Rundt svingen der er den nedlagte tunnelen, sier Espen og peker.

Vi kjører den asfalterte veien opp på fjellet.

– Dit pleide de tøffeste gutta i Holmestrand å dra. De aller tøffeste sov der, opplyser Espen.

Han forteller om hvor spennende det var å dra inn der. Dryppende, mørke vegger som ikke reflekterte lyset fra lommelykta. Gjerdet utenfor som gjorde det litt ulovlig.
Nå er gjerdet borte. Frodige fjellplanter dekker inngangen.

På toppen av fjellet er det enda frodigere. Det forbigående regnet har etterlatt stien vi skal begi oss inn på tåkete og trolsk. Grønnfargene fra trær og gress ser nesten manipulerte ut.

– Som en scene i «Ringenes Herre», sier Espen og går innover med sikre skritt. Vi finner både markjordbær, blåbær og en frosk etter bare fem minutters trasking. Men i denne skogen finnes det mer «en delikatesse som selges i Stockholms delikatessebutikker for 590 kroner kiloen». Det så Espen med egne øyne, da han bodde i den svenske hovedstaden.

– Der er den, sier Espen og river opp et blad som er nesten identisk med et liljekonvallblad.

– Ramsløk. Nå mot slutten av sesongen smaker det nesten som gressløk. Jeg pleier å lage ramsløkpuré av disse bladene, sier Espen, mens han tygger på siste rest av bladet.

Stien Espen viser oss kalles Angers klev, eller Den gamle kongeveien. Espen forteller om de mange adelige som har klagd på den ufremkommelige veien gjennom tidene.

SOMMERPATRULJEN BESØKER RE: Når stoppet du sist i Revetal?

Duun og Børretzen

Olav Duun, derimot, hadde ikke problemer med veien opp og ned fra fjellet. Den gikk han daglig da han bodde i Holmestrand. Stien han benyttet har blitt en yndet søndagsutflukt for holmestrandinger. Huset Duun bodde og virket i er utgangspunktet for stien, som er skiltet Rambergklova og kalles Duunklova. Huset er omgjort til museum. Det ligger helt på tuppen av fjellet. Stauder og steiner med inngraverte Duun-sitater pryder hagen. Herfra er det bra utsikt.

– Der borte ser dere Langøya. Det var den som satt Holmestrand på kartet, sier Espen.

– For noen år, legger han til.

Dagsrevyen var i Holmestrand. Anledningen var den gulgrønne skyen som sto opp fra Langøya. En miljøkatastrofe. Man fikk anmodning om å holde seg innendørs. Heldigvis viste det seg at det ikke var så farlig likevel. Episoden sier noe om Holmestrand. Det er og var en industriby, i motsetning til Tønsberg, som er og var en handelsby. Odd Børretzen og Espen er enige om hvilken by de liker best og hvorfor.

– Odd Børretzen bodde jo i Tønsberg før han flyttet til Holmestrand. Han synes det var blitt for polert der. Jeg er enig. Her i Holmestrand har vi ikke Kaldnes Brygge. Vi har rufsete sjarm.