Stuck i Stokke?

Cathrine Stavnum presenterer seg som en utdøende rase.

– De fleste har en deltidsjobb ved siden av, sier hun forklarende.

Cathrine er heltidsbonde. Vi møter henne på Stavnum gård, som nå er hennes. Den eldste delen av gården er fra 1650. I stua henger det bilder av tipp-tipp-oldeforeldrene, som også var bønder. Bestefaren hennes har skrevet boka «Stavnum – en gårdshistorie». Bonde han også, selvfølgelig. Tradisjon og odelsrett. Cathrines fremtid ble bestemt tidlig.

SOMMERPATRULJEN: – Som tatt ut fra Ringenes Herre

– Jeg vokste opp i grisehuset og har alltid visst at jeg skulle ta over. Det var vel egentlig ikke et reelt valg heller, sier Cathrine.

– Men jeg synes dette livet er fantastisk, legger hun til.

Vi befinner oss på kjøkkenet. En sjokoladekake med kakedryss i neonfarger settes på bordet.

– Forsyn dere. Toro og jeg har blitt gode venner. Jeg er først og fremst praktisk grisebonde, sier Cathrine unnskyldende.

I dag er det imidlertid mannen til Cathrine som har grisehus-vakt. Han kommer stormende inn på kjøkkenet for å få en kopp kaffe. Det er ikke dagens første. Arbeidsdagen starter klokka sju.

– Han lukter nok gris, sier Cathrine, idet han passerer dørstokken.

– Nei da, jeg har ikke på meg griseklærne, svarer han.

Kaffen drikkes raskt, stående. Pølser og rapsolje er blant produktene råvarene fra Stavnum gård forvandles til, men veien frem dit er lang. Det er mange arbeidsoppgaver på gården.

SOMMERPATRULJEN: Norges sykeste sykkeltur?

Lang liste

Cathrine har også fullt program for dagen. Hun skal vise oss Stokke.

– Kjære all verden. Det ble mye å velge mellom til slutt, sier hun, og ser ned på lista hun har skrevet for anledningen.

Den er overraskende lang for oss også.

Kyststien med «et fort fra krigens dager» hvor man kan se både Gåsøy og Veierland i
fugleperspektiv. Langø med sine frittgående hester og sauer, havna i Melsomvik, Bygdetunet, Bygdemuseet, bygdekvinnelagets bakerovn, Bogenloftets kunstutstillinger «som er åpent litt sånn når man ringer», Sti for øyet byr på kunst i det fri «og har til og med egen nettside». På Aarholttunet kan man bestille bondegårdsferie «jeg tror de har noe ledig i uke 30, men det er stort sett bortbestilt hele tiden», klatrepark, golfbane, traktormuseum.

Lista er lenger. Det blir vanskelig å velge. Vi kunne tydeligvis tilbrakt mange dager i Stokke. Vi bestemmer oss til slutt for en ukjent kuriositet og det velkjente hagekomplekset Gjennestad, hvor de blant annet selger økologisk «lokalreist mat».

– Jeg mener kortreist. Cathrine retter på seg selv.

Men når vi kommer dit ser vi at det nyoppfunnede ordet er beskrivende. Det er mange produkter fra Stokke på Gjennestads Café Orkide. Men det mest spektakulære er selvfølgelig blomstene.

LES OGSÅ: Når stoppet du sist i Revetal?

Klisjeen

– Hvis du ikke finner noe du liker her, har du et problem, sier Cathrine og går bort til det mest fargerike området.

Her er blomstene navngitt med små hvite skilt, sirlig plantet i rette rader, eller hengende i hvite potter. En nærmere beskrivelse ville blitt en klisjé. Stedet må oppleves.
Senere beveger vi oss over i bibelhagen som også er en del av Gjennestad-området.
«En samling planter fra det nye og gamle testamentet», leser vi på et skilt i forbifarten.
Cathrine finner raskt en plante hun liker.

– Bondebønne, he he. Det passer fint inn i settingen da.

På vei tilbake til bilen passerer vi et insekthotell. Et artig påfunn noen av elevene på Gjennestad gartnerskole må ha kommet opp med. Det er de som står bak blomsterprakten. På hagesenteret litt bortenfor kan man kjøpe den med seg hjem.

Velduftende bil

Men vi skal ikke hjem. Fra kristen gartnerskole går turen til truckstoppet Furulund. Cathrine har fortalt oss at det er en skjult skatt i veikroas underetasje. Vi blir ikke skuffet.
Convoy mail er navnet, Skandinavias største westernbutikk.

– Poppy er poppis, sier daglig leder, Terje Jørvum, etter at vi har sett oss rundt i noen minutter.

Det er navnet på bilparfymen. Den står i små flakonger på disken. Den ene duften heter New car. Muligens et godt alternativ til Wunderbaum.

Selv amerikanere med grandiose tanker får store øyne når de entrer denne sjappa, ifølge Terje.

– I USA har de én butikk med boots og én med skjorter. Her får de alt på en gang.

Stort, men ikke stort nok. En utvidelse er på gang.

– Ser dere det hullet i skauen? Dit skal vi flytte hele sjappa.

Det begynner unektelig å bli trangt om plassen. Spesielt julepynten er plasskrevende. Den henger på plastjuletrær som er plassert mer eller mindre tilfeldig rundt i butikken.

– Det er mange som setter pris på at vi selger julepynt året rundt. Spesielt pensjonistene. De liker å kjøpe litt etter litt. Når julekvelden kommer har de alt de trenger.