Tingenes historie

Fellesnevneren er at tingene forteller en personlig historie. En historie som skal overleveres fra foreldre til barn for at foreldrene skal bli bevisst på å bruke språket og fortelling aktivt i familien.

En idé for flere

Å fortelle barn og barnebarn om egen fortid er noe vi alle kan gjøre.

Flyktningenes historier presenteres på utstillingen «Hver gjenstand forteller sin historie» fra 9. mars i et samarbeid mellom Tønsberg voksenopplæring og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Her er en forsmak på noen av de personlige fortellingene.

Farhads historie:

– Iran er et tørt land med få trær. Min far plantet et tre hver gang et barn ble født i familien. Han plantet et sitrustre da jeg ble født. Far plantet trær foran huset og ute i gaten foran butikken, skyggefulle trær som folk kan sitte under og hvile seg. Far er så glad i disse trærne at han vasker dem rene for skitt og eksos fra alle bilene i Teheran. Han vasker til og med bladene, forteller Farhad Omrani som viser et tre på utstillingen.

Mazins historie

– For 17 år siden kjøpte jeg min første bok på et marked i gamlebyen i Bagdad. Boken handler om Platon og islam og den forandret livet mitt da jeg leste den. Jeg har lest den i filler, sier Mazin Rabeeah fra Irak.

Shanaz’ historie

– Da jeg var 16 år og ventet mitt andre barn, fikk jeg dilla på yoghurt. Jeg var hos kjøpmannen hver dag og kjøpte masse yoghurt. Han kunne ikke se at jeg var gravid fordi jeg brukte chador. Så han trodde at jeg var fattig og måtte spise yoghurt til alle måltidene, sier Shanaz Barati, afghaner oppvokst i Iran.

Abbas’ historie:

– Denne duken skal jeg stille ut. Det er det eneste jeg har med meg fra hjemlandet mitt Afghanistan. Duken fikk jeg av min svigermor da jeg giftet meg, forteller Abbas Hassani.

Felles for alle historiefortellerne er at de har flyktet fra sine hjemland og at de er elever på norskundervisningen ved Tønsberg Voksenopplæring. Utstillingen på biblioteket varer frem til påske.