Vakrere kan det ikke bli

Kattas figurteater med Anne Helgesen i spissen har sneket seg rundt på Engø gård og funnet den ene spilleplassen etter den andre for å kunne sette ut i livet eventyret om «Askeladden og de 100 hjelperne».

Hvis noen ikke skulle kjenne igjen tittelen, er de 100 hjelperne publikum. Anne Helgesen har skrevet et nytt manus om Per, Pål og Espen Askeladd. Her handler det om kongen av Engø som skal feire fødselsdagen til datteren, døpt Blomst. Invitasjonen har gått ut til hundre gjester som fyller opp den vakre gressplenen foran resepsjonen til slottet Engø. Det er ikke til å unngå at tankene går tilbake til et annet bryllup og feiring som fant sted sist helg.

Her serveres kongens favorittchampagne «Enka mi» i store mengder, kanskje i litt for store mengder. Når kongen sovner, etter å ha tømt flere flasker, kommer det store trollet med sin enorme hånd og røver den vakre prinsessen Blomst. Da er det klart for jakten, med lystelige musikanter i spissen, for å få finne henne og bringe henne tilbake i gang.

Kongen etterlyser en helt som kan redde henne, og vips så er brødrene Per, Pål og Espen Askeladd på plass, med Pål som den mest taleføre og hardtslående. Han får ikke med seg at hvis oppdraget å redde prinsessen mislykkes, da blir han kastet i ormegården i en hel uke. Selv med løgn og trusler mot alt og alle er det selvfølgelig der Per og Pål havner til slutt, og det er definitivt til pass for dem. Det starter med kongens ankomst. Han gir en ordre til hoffmarskalken om at alle må reise seg når han trer inn på gressplenen. Kongen later som om han blir overrasket da han ser at alle står, og som Per Aabel ville ha sagt, «er det for meg dere har reist dere, bare sitt ned», koketterer han med sin makt.

Kongen er det Espen Dekko som styrer. Han gjør det på en så eminent måte at selv om han står bak eller ved siden av dukken overskygger han aldri, han blir aldri den en ser på. Det er figuren, mesterlig laget av Jon Mihle, som er og blir hovedpersonen.
Det samme gjelder Pelle Ask, som sammen med Anne Helgesen er ansvarlig for regien. Han bærer et vasstrau på skuldrene, og oppe i bøttene på hver side sitter Per og Pål. Ask i midten er altså Espen. Det er en nærmest genial løsning. Pelle Ask spiller de tre på en måte som gjør at en aldri er i tvil hvem som er hvem i øyeblikket. Det gjør han med små forandringer i stemmen, og en dukkeføring som er helt utrolig.

Uten noen dukke å styre er Thea Skallevold, prinsessen Blomst. Vakker og fager er hun, men det er lite kjøtt på rollen fra manusforfatterens side. Det er både en hoffmester og flere tjenere som er til gjestenes disposisjon hvis noe skulle trenges i løpet av jakten på trollet. Jakten tok gjestene med rundt i kongeriket Engø som må være den vakreste kulisse som noen kan tenke seg.