Vel blåst i 2008

Erik Munsterhjelms favoritter

1. Al Stewart: "Sparks Of Ancient Light"
Ingen over, ingen ved siden. Og igjen et stykke ned til nestemann.

2. Shelby Lynne: "Just a Little Lovin'"
Bedre enn sex. Vel. Nesten.

3. Mathias Eick: "The Door"
Døra inn til den vakreste av jazzmusikken.

4. Bob Dylan: "Tell Tale Signs – The Bootleg Series vol. 8"
Hadde bare andres a-sider klart å ligge på dette nivået...


5. Christopher Cross: "The Cafè Carlyle Sessions"
Hadde sin storhetstid for 28 år siden. Det høres ut som om det var i går.

6. B-52's: "Funplex"
Et av verdens tøffeste band tøffet seg opp igjen.


7. Soundtrack: »Mamma Mia»
En lykkepille som fungerer så uendelig mye bedre straks man har sett filmen.


8. Drive-By Truckers: «Brighter Than <\n>Creations Dark»
Det er bare å håpe på haik med denne hybriden av klassisk The Rolling Stones og The Eagles.


9. Portishead: »Third»
Kaldt og komplekst. Varmt og mottakelig. Fra Bristol selvfølgelig.


10. Lindström: »Where You go I Go Too»
Kraftwerk møter Jean Michel Jarre møter Alan Parsons. Eller noe sånt.

Hans-Christian Moens favoritter

1. Sigur Ros: "Með suð í eyrum við spilum endalaust"
Årets beste plate. Islendinger som tilsynelatende aldri gjør noe feil. Denne plata avslører en mer utadvent musikkstil, men det gjør ingenting: Musikk i klasse med Radiohead.

2. Gojira: "The Way of all Flesh"
Fantastiske franskmenn på terskelen til å bli gigantmetallbandet som tar over etter Metallica, men holder fortsatt koken som undergrunns-ekstremt band, selv om de flørter alvorlig med litt mykere Heavy Metal på denne skiva.

3. Krallice: "Krallice"
Debutalbum fra et av de mest spennende Black Metalbandene for tiden. Kjapt, presist og syke gitarsoloer over laaaaaange og godvonde låter.


4. Major Parkinson: "Major Parkinson"
Avantgarde-rock fra Norge som treffer bade nostalgisk og humoristisk rett i hjertet. For fans av 90-talls-indie-rock og gammal David Bowie, muligens.


5. Origin: "Antithesis"
Knallhardt og teknisk album fra et av de virkelig store Death metal-bandene som får de fleste andre metalskiver til å virke puslete og flaue.

6. Lars Horn-tveth: »Kaleidoscopic»
Knallplate med ett langt spor fra smått geniale tønsbergenseren Lars Horntveth. Hvor skal dette ende?

7. Burst: »Lazarus Bird»
Svensk progressiv rock <\n>eller metal, om du vil. Grenseprengere med fin følelse og god smak.


8. Next Life: »The Lost Age»
Tjømlingen og kompisen som er enerådende på Commodore64/hardcore-greia. Nydelig album som ikke ligner noe annet i den vide og brede verden.


9. Dokkemand: »Høns»
Enda en Tønsberg-mann som lager spenstig og kul musikk i elektronikasjangeren. Humoristisk og følsomt + tøfft og kaldt. Alt på en gang! Jippi!

10. She Said Destroy: «This City Speaks in Tongues»
Oslogutter med Tønsbergmann I besetninga. Spiller metal som ingen andre i Norge, og svært få i utlandet. Et band og en plate som er større enn lille Norge.

Terje Barøs favoritter

1. Magnolia & Topsy Chapman: "Live at Oslo concerthall"
Dette går rett i musikkhjertet og litt til.


2. Espen Lind: "Army of one"
Skreddersydd og Espen på sitt aller beste.


3. Zucchero: "All the best"
En sann nytelse fra begynnelse til slutt.

4) Åge Aleksandersen: «Katalysator»
Profesjonelt fra første tone og et topprodukt.

5) Beady Belle: «Belvedere»
Et stjerneskudd av en plate med vokalt særpreg.

6) Enya: «And winter came»
Enya legger nok en gang verden for sine føtter.

7) Ellen Miles: «Beloved intruder»
Sandefjordjenta fremstår som Vestfolds nye sangfugl.

8) Duo Gvito: «Retrospect»
Profesjonell og helstøpt duo fra Horten og Sarpsborg.

9) Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: «Syv sørgelige sanger og tre triste»
Noe av det absolutt bedre parhestene har laget.

10) Øystein Sunde:<\p>«Meget i sløyd»
Nok en ståkarakter fra Skarnes' store sønn.