Vil ikke ha betongkultur

Den tidligere lederen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) møter Tønsbergs Blad på kontoret i Oslo sentrum. Kontoret har vært hans i under fire uker.

Holme sier det særlig er to ting som blir viktig i hans nye jobb: Å begrunne tydelig hvorfor kulturvern er viktig, og å bygge opp kompetanse i kommunene så de kan treffe gode kulturminnevalg.

For omtrent to måneder siden fikk Tønsberg kommune en smekk, da Riksantikvaren satte ned foten for bygging av nytt rådhus. Kommunen hadde vedtatt å bygge et 46 meter høyt bygg, 32 meter høyere enn kommunens egen plan for området tillater.

LES MER: Tidligere artikler om det planlagte rådhuset.

Med på laget

– Det er synd på mange måter hvis Tønsberg kommune føler at vi skaper problemer for dem. Det vi egentlig vil, er å bli tatt med på laget så tidlig som mulig i prosessene. Da slipper man å lage en reguleringsplan som blir stoppet i siste liten, og da sparer kommunen mye tid og arbeid, sier Holme.

Tønsberg er sammen med de andre middelalderbyene Oslo, Bergen og Trondheim de største sammenhengende automatisk fredede kulturminnene i Norge, og utviklingen blir fulgt med argusøyne av Riksantikvaren.

I innsigelsen skriver Riksantikvaren at det planlagte nye rådhuset vil "utilbørlig skjemme middelalderbyen Tønsberg, og de vesentlige landskapsrom byen og geografien danner".

– Det som er viktig for oss, er å beholde siktlinjene mellom Haugar, Slottsfjellet og Presterødkilen. Når man kommer mot Tønsberg, har byen en silhuett. Det er mye rom rundt byen, og Slottsfjellet står som en historisk markør. Da er det viktig at vi ikke får et nytt tårn midt i Tønsberg sentrum som konkurrerer med Slottsfjellet, sier Holme.

– Jeg er opptatt av den historiske dimensjonen som særlig Tønsberg representerer. Å la en 30 år gammel betongkultur, i forhold til Tønsbergs 1.000 årige historie, få lov til å prege byen videre, er kortsiktig tenkt i en lang tidslinje.

Viktig verdi

Holme mener rådhusforslaget var en sjelden glipp av Tønsberg-politikerne.

– For noen tiår siden var det tøffe tak, men jeg oppfatter at bevisstheten rundt kulturminner har styrket seg betraktelig i Tønsberg de siste årene. Jeg vil ikke si at jeg forstår politikerne, men i vår tid er det lett å gjøre den feilen de gjorde. Ikke minst fordi det har vært mye utbygging i Tønsberg sentrum de siste ti årene. Det å ta innover seg at byens silhuett er en viktig verdi for en by med så mye historisk verneverdig som Tønsberg, kom nok som en overraskelse, sier han.

Argumentet om at et rådhus bør være et markert bygg i byen kjøper han ikke.

– Man skal være forsiktig med å lage særregler for offentlige bygg. At det er høye rådhus i mange kommuner, bygget særlig på 60-, 70- og 80-tallet, er ingen unnskyldning for å kunne fortsette med det. Norske rådhus i et historisk perspektiv er ikke tårnlignende bygg, men de var det i den litt brutale betongperioden, sier han.

Ingen kulisse

Dersom det samme bygget skulle bygges i en annen by i Vestfold, ville det trolig blitt godkjent uten Riksantikvarens innblanding.

– Å være en middelalderby er ikke er kulisse man tar fram på et arrangement noen dager om sommeren, og så glemmer igjen. Det er et generasjonsoverskridende ansvar. Kommunen må se det positive i at den forvalter en middelalderby. Vi har veldig få middelalderbyer, så det er klart at det er spennende og gir befolkningen i Tønsberg en historisk dimensjon som få andre byer har, sier Holme.

Han sier Riksantikvaren normalt jobber for å få til utbygginger.
– Av alle innsigelser som fremmes til plansaker, fremmer vi bare to prosent. Vi har maks ti innsigelser i året. Vi vil helst bruke ressursene våre på å bygge kompetanse slik at kommuner og næringsliv får alternative måter å gjøre ting på, som samtidig ivaretar godt vern. Vi vil unngå fredning eller innsigelse helt på tampen.

Han ser på 60-, 70- og 80-tallet som en mørk periode for norsk byutvikling, også i Tønsberg.
– I dag tror jeg vi ser at feilene vi gjorde på 60-70-80-tallet, må vi unngå i framtida. At vi gjorde noen feil etter krigen betyr ikke at det er fritt fram nå. Særlig når betongblokkene står midt i et trehuskvartal, står de som eksempler på hvor kort man var kommet på den tiden.

Trehusbyen Tønsberg

Han mener vi har muligheten nå til å begrense skaden nå.

– Jeg vil gjerne slå et slag for Tønsberg som trehusby. Vi er ikke nødt til å bygge i stål, glass og betong eller lys murstein når vi bygger nytt. Det må gå an også å bygge i en trehustradisjon. I alle fall fasademessig.

Holme mener den største trusselen mot kulturminnevernet i dag er kampen mellom næringsinteressene og å ta vare på historien.

– Den historiske bebyggelsen står ofte på de beste tomtene, og det er de tomtene som er utsatt for særlig press fra næringsinteressene. Det gjelder ikke minst tomter i havneområdet og i kystsonen. Norge er et svært rikt land. Egentlig det rikeste landet i Europa. Paradokset er at ja, vi er en rik nasjon ressursmessig, men skal vi da bli fattige kulturmessig?

Publisert tirsdag 12. januar 2010 kl. 14:06.