Asbjørnsen og Moe – og Olaussen

Heming Olaussen svinger seg til de store retoriske høyder i sitt tilsvar til meg i TB 17. august om Høyre og privatskoler. Det er tydelig at han ikke liker å lese at Høyre ikke ønsker å kopiere svensk skolepolitikk. Det er vel snarere det sosialdemokratiske Norge som i store deler av etterkrigstiden har lagt seg til denne uvanen. Det er skolehistorien dessverre full av nedslående eksempler på.

Det skaper også tydelig forvirring for Olaussen når Høyre i sitt programarbeid ønsker å foreslå et totalforbud mot at private skoleeiere skal kunne ta utbytte fra skoleselskapene. Like fullt fortsetter han «å sprenge åpne dører» i sin argumentasjon.
At Olaussen ikke tar på alvor prinsippet i FNs artikkel 26, punkt 3, om foreldres rettigheter til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få, er heller ikke overraskende, men like fullt beklagelig. Og i sitt Arbeidsprogram for perioden 2009–13 fjerner SV seg ytterligere fra dette prinsippet ved å programfeste at pedagogiske og religiøse alternativer på sikt skal avvikles og bli en del av den offentlige skolen.

Dette betyr i realiteten at SV i vårt nærområde ønsker å legge ned Steinerskolen, Jareteigen Montessoriskole og flere kristne skoler. Dette kan jo være greit for både foreldre og lærere å vite.
Sosialistisk Venstreparti står etter mine begreper for en eventyrpolitikk på mange felter, men at Olaussen ikke har forstått innholdet i eventyret «God dag, mann! Økseskaft», ville nok ha vært en skuffelse for Asbjørnsen og Moe dersom de hadde levd i dag.