Flere yrker «feminiseres»

En skjevhet i kjønnsfordelingen blir stadig mer synlig innen høyere utdannelse – og vil i neste omgang prege flere yrker. Ved opptaket til profesjonsstudiet i psykologi er det nå 80 prosent jenter, ved veterinærstudiet 90 prosent. Også for tannleger, jurister, medisinere er tidligere tiders mannsdominans blitt speilvendt. Og hva får dette å si for fagenes profil og for tilbudet til fremtidige brukere av disse tjenestene? Her blinker det noen varsellamper. Anders Skuterud i Norsk psykologforening påpeker at både voksne menn og unge gutter som søker slik hjelp kan trenge en mannlig identifikasjonsfigur, ettersom menn og kvinner forholder seg ulikt til sitt følelsesliv.

Og i terapi overfor par er det ofte nyttig med en terapeut av hvert kjønn, sier Skuterud, i en reportasje i Dagens Næringsliv. Blant de vordende veterinærer har mange en drøm om egen heste- og kjæledyrklinikk, langt færre ser for seg en spesialisering mot f.eks. husdyrproduksjon, mattrygghet og fiskeoppdrett. Denne fremtidige underdekningen på nøkkelpersonell har følgelig også en kjønnsdimensjon. Slik kunne man gå hele runden, og finne solid begrunnelse for tiltak som kan bedre kjønnsbalansen.

Langt flere jenter enn gutter oppnår toppkarakterer på videregående og dermed adgang til attraktive studier, mens guttene er overrepresentert på frafallsstatistikken. Dette må føre til et enda sterkere søkelys på hele skolesystemet og hvilke typer evner, legning og egenskaper skolehverdagen er best tilrettelagt for. Det politisk noe ukorrekte begrepet «feminisert» – om hele kjeden fra barnehagen og oppover – må med i en slik analyse. Samtidig bør det tas noen nye grep ved opptak til visse studier, parallelt med en bedre markedsføring av dem.

Ved informatikkstudiet er det i senere år gitt tilleggspoeng til kvinnelige søkere, formodentlig fordi det anses viktig med flere kvinner i de aktuelle yrkene. Tilsvarende tiltak burde være nærliggende for å sikre en kjønnsbalanse også enkelte i fag som nå er i ferd med å bli sterkt kvinnedominert. Generelt har det vært nødvendig med særtiltak for å styrke kvinnenes muligheter i arbeidslivet. Men det er stadig behov for å minne om at likestilling ikke vil si å bytte en skjevhet med den motsatte.

Ja, takk begge deler

Professor i statsvitenskap Trond Nordby betegner SVs integreringspolitikk som «mye skrik og lite ull». Andre mener visst at det både er mye skrik og ganske ullent.