Godt for helsa

Den nye folkehelseprofilen som Folkehelseinstituttet har utarbeidet, er en god indikator på hvordan det står til med helsa Norge rundt. Og selv om den langt fra forteller hele sannheten, blir den et nyttig verktøy i kommunenes arbeid med å bedre forholdene.

De siste dagene har vi kunnet lese i avisene landet over, hvordan helsetilstanden er i den ene kommunen i forhold til den andre. Og innbyggerne er oppfordret til å undersøke «folkehelsa der du bor». I Vestfold kommer Nøtterøy svært godt ut, mens Sandefjord er i den andre enden av «resultatlisten».

Det er neppe det nyttigste man kan bruke rapporten til. Den sier nemlig fint lite om hvor det er best å bo, og det er heller ikke hensikten.

Rapporten kommer som en følge av den nye folkehelseloven som trådte i kraft ved årsskiftet. Den pålegger kommunene å skaffe en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, blant annet for å finne ut hvilke faktorer som kan påvirkes for å gjøre forbedringer.

Kommunene trenger også disse opplysningene for å oppfylle forpliktelsene de har fått som følge av samhandlingsreformen som også er ny av året. Den har nemlig gitt dem et enda større ansvar for forebygging enn de hadde før.

Enhver kommune som vil sette inn tiltak for å forbedre folkehelsa og forebygge en skadelig utvikling, må vite mye om hvor skoen trykker. I det arbeidet er folkehelseprofilen svært nyttig.

En rapport blir aldri bedre enn det grunnlaget den bygger på, og selv om den første store profilen har mange fakta, er den ingen fullstendig tilstandsrapport. Det er derfor viktig at kommunene ser den i sammenheng med annen informasjon.

Folkehelseinstituttet, som har utarbeidet rapporten på bakgrunn av opplysninger fra de enkelte kommunene, mangler viktige data både om rusmiddelmisbruk, overvekt, kosthold og røykevaner. Det er opplysninger som har stor betydning for valg av riktige tiltak.

Den eneste statistikken som finnes om røyking, er for eksempel den som er laget etter førstegangskontroll av gravide. Den sier noe, men statistikkgrunnlaget er i tynneste laget.

Når arbeidet nå er satt i system, er det imidlertid godt håp om at både kunnskapen og helsa vil bli bedre.