Hvileskjærets utfordringer

Det er en tid for alt, og etter en finanskrise med rundhåndede redningspakker skal statsbudsjettet gradvis jekkes ned igjen til den mye omtalte handlingsregelen for bruken av oljeinntektene. Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) varsler et «hvile-skjær i velstandsutviklingen» når regjeringen nå tar fatt på arbeidet med neste års statsbudsjett. Hensynet til så vel konkurranseutsatte bedrifter og rentenivået som til fremtidig velferd tilsier en trangere budsjettramme. Derom råder tverrpolitisk enighet, i alle fall i prinsippet. Men statsrådene har fått en krevende hjemmelekse til regjeringens tradisjonelle budsjettkonferanse på Thorbjørnrud, som starter søndag.

Alle skal presentere kuttmuligheter i sine respektive fagbudsjetter. Slikt skjer ikke med lett hjerte, i et kollegium hvor man fra naturens side er innstilt på at det sorteres budsjettvinnere og tapere. Prosentvis økning av departementets budsjettandel anses som et mål på politisk suksess, et forhold som rimeligvis forsterkes i en koalisjonsregjering med innebygde behov for partimarkeringer. Dette er elementært. Men regjeringsarbeid handler om en balanse mellom kampen for egne sektorinteresser og kravet til helhetsstyring.

Øyenvitner fra Thorbjørnrud kan fortelle om bitre oppgjør med Stoltenberg, Johnsen og Finansdepartementets embetsverk mot alle de andre; av Johnsens forgjenger Per Kleppe omtalt som det reelle topartisystemet her i landet. Omstillingen fra budsjettøkning til nedjustering skjerper imidlertid kravene til prioritering, dvs. å ta det viktigste først. Dette blir krevende nok for de tre regjeringspartiene, forventningene til satsing på tog og vei er bare ett eksempel.

Men utfordringene er ikke mindre på kuttsiden. Ett område som bør stå lagelig til, er statlig byråkrati. Ikke sykepleiere eller politifolk i frontlinjetjeneste, men den overadministreringen som er en del av «folkevandringen» fra privat til offentlig sektor i senere år. Å stramme til her vil også bidra til å sette mer fart i konkurranseutsatt virksomhet og gründerbedrifter. Å blinke ut visse områder som er modne for kutt er uansett en mer fremtidsrettet strategi enn «litt mindre til nesten alle». Da trengs det mer avanserte redskaper enn ostehøvel.

Ord til trøst

Etter et mislykket fremstøt mot energimarkedet sitter Telenor og Skagerak Energi igjen med en «strømregning på 1,7 milliarder», melder Dagens Næringsliv. Ja, det er alltid noen som har det verre.