Mer åpenhet om tjenesten

I dag har den omdiskuterte danske dokumentarfilmen «Armadillo» Norges-premiere, og i går ble boken Med mandat til å drepe lansert. Begge bringer oss tett på danske og norske soldaters dramatiske virkelighet i Afghanistan. Mens debatten, eller snarere debattene, rundt «Armadillo» har pågått en god stund, kom det som en nyhet både på forsvarsledelsen og det politiske miljøet at norske skarpskyttere har skrevet sine beretninger for å utgi dem i bokform. Men de umiddelbare, gjengse reaksjonene på både bok og film kan oppsummeres slik: Førstehåndsskildringer fra begivenhetene er verdifulle – så langt de rekker. Dette lyder som en fornuftig tilnærming

Hverken lesere eller kinogjengere bør la seg overraske av innholdet. Kamphandlinger i en krig er brutalitet, og feilgrep, per definisjon – og blant de ekstreme situasjoner et menneske kan utsettes for. Mer innsikt i og åpenhet om hvordan denne situasjonen oppleves og takles av unge mennesker anno 2010 har, som sagt, sin egenverdi – i en nasjon som etter mange år med internasjonale militæroppdrag fortsatt har mer enn nok med sine skildringer fra andre verdenskrig, samt en dash MASH fra Korea-krigen.

I alle fall kan den ordkløveripregede diskusjonen om hvorvidt den norske Afghanistan-styrken er i krig, med fordel parkeres. Den folkerettslige definisjonsgrensen for krig merkes ikke av dem som har et oppdrag som innebærer krigshandlinger. På den annen side gir de aktuelle skildringene heller ikke noe vesentlig bidrag til den debatten som pågår i alle deltakerlandene, om oppdragets varighet og strategier for nedtrappingen. Kommentarer om at folk nok vil ha soldatene hjem nå som de får se hvordan det er, blir i beste fall å overforenkle krevende problemstillinger.

Den delen av Afghanistan-debatten hvor filmen og boken kan ha mest å bidra med, er den som dreier seg om kvalitet og etikk. Kvaliteten på den utdannelsen soldatene får og på forberedelsene til et oppdrag i spennet mellom å bistå sivilbefolkningen og å drepe fienden; likeså kvaliteten på ledelse og oppfølging, under tjenesten og etter hjemkomst. Dypest sett handler dette om verdiformidling og om etiske grunnholdninger – til bruk i situasjoner i dobbelt forstand fjernt fra det norske dagligliv.

Tid for skifte

I løpet av høsten skal det oppnevnes ny toppleder i maktinstanser som Finanstilsynet, Konkurransetilsynet, Nav, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Og hva med Kongens råd?