Minstepensjon – en illusjon?
Plutselig er man blitt så gammel at pensjonen begynner å komme en gang per måned. Mange ser fram til det, men mange vil nok få seg en overraskelse når realitetene går opp for dem.
Heldigvis har jeg vært forutseende i mange år og sikret meg med private forsikringer, både til meg og min kone. Mine to barn fikk også pensjonsforsikring som konfirmasjonsgave. Uten private forsikringer og full klaff i «lottotrekningen» av foreldre og svigerforeldre, så hadde alderdommen lett blitt en helt annen. Vi er av de heldige, men det kan vi ikke takke staten for.
Jeg har heldigvis ordnede forhold, for jeg er født og oppvokst i Norge. Min kone er sveitsisk og flyttet til Norge i 1970, året før vi giftet oss. Som unge, tok vi et oppdrag for Oslo Røde Kors i Spania. Lønnen var symbolsk, men for min kone betyr dette at hun trekkes to år fra botiden og har således kun 38 års botid i Norge. Dette slår nå negativt ut på hennes pensjonsberegning. Hun får trekk i minstepensjonen. Det hjalp ingen ting at vi var ansatt og trygdet i Norge de to årene. I Sveits er pensjonsalderen for kvinner 64 år. I velferdslandet Norge 67 år.
Grunnbeløpet i folketrygden er per nyttår 2012 79.216 kroner – og minstepensjonen skulle vel bli ca. to ganger dette. Da tror man at man får en minstepensjon tilsvarende den summen. Slik er det ikke.
Grunnpensjonen blir fratrukket 15 prosent fordi min kone er gift med meg som tjener mer enn to ganger grunnbeløpet. Vi er dermed ikke to selvstendig juridiske enheter når det kommer til pensjonen. Da smeltes vi sammen slik at staten kan stjele noen kroner. Det koster oss en tusenlapp per person i måneden på grunn av giftermålet. Jeg skal nemlig også trekkes 15 prosent av min grunnpensjon når jeg blir 67 år. Noen tar konsekvensen av dette og skiller seg. Det slipper vi.
Selv om vi var norsk lønnet og norsk trygdet, men jobbet i Spania i to år, trekkes min kone for to års botid. Hun har jobbet som sykepleier i 22 år i Norge. De øvrige årene har hun passet våre barn. Over minstepensjon kommer hun ikke. Derfor kjære godtroende venner: Det er ingen dans på roser om du bare har din pensjon å leve av.
Trygdesystemet er urettferdig. Staten stjeler penger fra de eldre. Vi må forlange at vi behandles som 100 prosent mennesker og ikke 85 prosent fordi vi er gift. Kun Frp har tatt opp dette og forlangt rettferdighet og likebehandling av mann og kvinne, og intet tyveri av opptjente verdier.
Hver og en av oss burde hatt en egen uangripelig pensjonskonto der staten legger inn et årlig beløp basert på lønn. Arbeidsgiver legger inn et årlig beløp basert på lønn. Hver enkelt av oss må også ta et ansvar og kan spare så mye vi selv ønsker.
Å innbille folk at minstepensjon faktisk er minstepensjon, er falsk reklame. Sjokket kommer når du som 66 åring får tilsendt brevet der du skal søke om pensjon. Da er det for sent å gjøre noe. Da er det kun lottoen som kan endre på økonomien.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en












