Ny modell for helsevesenet?

Kommunene pålegges å ta over enkelte av sykehusenes funksjoner. Pasientene skal raskere ut av sykehuset, rehabilitering blir en viktigere oppgave utenfor sykehuset, fast legene skal økes i antall, det skal settes inn tiltak i «før syk» fasen. Vi blir flere, vi blir flerkulturelle, og vi blir eldre. Dette setter krav til personellet, til utformingen av byggene, til kommunene, deres virke og ikke minst økonomien.

Vi må se på hvilke funksjoner som med fordel kan legges under et tak hvor et totalt miljø kan bidra i positiv retning, både faglig, kvalitativt, for de ansatte, for beboerne og selvsagt også økonomisk. Staten bør finansiere systemet og pengene skal følge personen, slik at den enkelte ikke er avhengig av sin egen kommunens økonomi. Vi må imidlertid ikke lukke øynene for at staten straffer de kommunene som ikke innfører eiendomsskatt.

Hva kan vi med fordel legge under et tak og en administrasjon? Sykehjem, aldershjem, rehabilitering, leiligheter for demens og leiligheter for folk som ønsker seg en trygghet i sin alderdom, sykehotell som også fungerer som et hotell, felles resepsjon, felles tekniske anlegg, felles administrasjon, felles trim og spa avdeling, frisør, kiosk, restaurant og eller kafé, fastlegekontorer, legevakt, fysioterapi og tilbud innen alternativ medisin og kulturelle aktiviteter. Det blir et senter som lever for og med hverandre. De eldre skal nemlig leve i alderdommen.

Alle disse enhetene skal sammen skaffe økonomiske midler til en bedre og rimeligere drift. Ansvaret ligger hos kommunen, driften kan være kommunal, privat eller i regi av en stiftelse, frivillige organisasjoner eller en blandingsmodell.
Finansieringen skal være statens ansvar når det gjelder de poster som dekkes av folketrygden, mens øvrige inntekter kommer fra annen omsetning i multisenteret. Derfor er det viktig at senteret har mange ben å stå på.

Hensikten med et multisenter, er å få fellesfunksjoner inn under ett tak og dermed oppnås store praktiske fordeler ved driften, behandlingsmessige og sosiale fordeler for pasient og beboere. Særlig viktig er de faglige og arbeidsmessige fordelene for de ansatte. De kan rullere i forskjellige avdelinger med forskjellige utfordringer. Det blir attraktivt å jobbe.

Svært få sykepleiere søker seg til dagens alders og sykehjem. Faktisk bare en av 25 nyutdannede. I et multisenter vil det være mulig å arbeide innen en rekke forskjellige fagområder, noe som vil lette rekrutteringen til denne delen av helsevesenet. Det vil være en arbeidsplass som trekker til seg mange fagområder og hvor det faglige og det sosiale vil heve standard, trivsel og utvikling. Slike ting smitter automatisk over på brukerne og beboerne.

Ved å legge inn andre driftsenheter, som selvsagt skal og bør utnyttes av alle enheter, pluss gjester og kunder utenfra, så vil dette bidra positivt i økonomien. En positiv økonomisk utvikling gjør tilbudet desto bedre i alle ledd.
Ved å bygge rom og leiligheter så like som mulig, vil man i en slik enhet kunne dekke opp akutt oppstående beleggsproblemer ved at for eksempel sykehjemmet tar i bruke rom fra sykehotellet i kortere eller lengre perioder. Fleksibilitet med andre ord.

Et multisenter vil være et levende senter som gjenspeiler samfunnets mange og ulike personligheter. En slik miks av mennesker vil skape forståelse, øket trivsel og en bedret livskvalitet for både gjest, beboer og ansatt.
Jeg sår et korn. Veien fram er sikkert lang, spesielt i Norge, men jeg har pekt på og tror på dette. Det er opp til andre å ta seg fram til målet og ta det i bruk. Det finns i utlandet så hjulet finnes ikke opp på nytt.