Utdannelsen som flyttet fra Tønsberg

1. november 2009 var det 150 år siden elever og lærere møttes i Holts gård i Kammegaten for å starte undervisningen i navigasjon. Det hadde vært drevet privatundervisning i navigasjon i Tønsberg og kommunene rundt i mange år, men dette var første gang man hadde fått i gang en navigasjonsskole i kommunal regi i Tønsberg. Selveste Svend Foyn hadde via Tønsberg Sjømannsforening "dyttet" godt på for å få kommunen i gang. Man er litt usikre på hvor lenge skolen holdt til i Holts gård, men man vet at den var der i 1864. Plassbehovet gjorde at man måtte leie lokaler utenfor i tillegg. I 1868 var undervisningen i kaptein Kocks gård (Kockegården). Elevtallet økte, fordi flere søkte til skolen og utdannelsen ble også lengre. Omkring 1870 arbeidet bestyrelsen med å få kommunen til å leie den gamle borgerskolebygningen i Storgaten. Lokalene var blitt ledige fordi det var bygget en ny middelskole i Tønsberg. Sjømannsskolen var i disse lokalene frem til Tønsberg kommune leide dem bort til Samlaget (Vinmonopolet). Skolen fikk så tilbud om å leie den gamle sykehusbygningen på Møllebakken, og flyttet dit etter undervisningens slutt i 1881

Bygningen på Møllebakken var gammel og nedslitt, noe som ville kreve mye ombygging og vedlikehold. Ved en gjennomgang av skolebygningen i 1892, fant bestyrelsen at en rekke vedlikeholds- og reparasjonsarbeider var absolutt påkrevet, bl.a. var deler av taket i dårlig forfatning og en del lekkasje ble registrert. Formannskapet fikk en oversikt over det skolen mente måtte gjøres, bl.a. forandringer for å få plass til flere elever. Det meste ble utført, og i 1897 fikk skolen på Møllebakken innlagt vann. I 1899 ble en ung mann på 28 år ansatt som vikar ved Tønsberg sjømannsskole, kaptein Christian Nielsen Stranger, født i Tvedestrand i 1871. Stranger hadde gått til sjøs som 15 åring, tok Sjøkrigsskolen og ble vernepliktig sjøoffiser i 1892. Han seilte så i handelsflåten med seil- og dampskip til han begynte i stillingen i Tønsberg. Allerede året etter, i 1900, ble han skolens bestyrer eller førstelærer, og ble en betydningsfull mann for sjømannsskolen i Tønsberg til han døde i 1931.

Skolens ledelse mente at beliggenheten på Møllebakken, eller Haugar, som nok de fleste sier i dag, var den rette for navigasjonsutdannelse. Man hadde fin utsikt, og som det heter i et skriv til kommunen: "Vi kan pejle i alle Retninger, og vi har Horisonten aaben for Solhøiden". Stranger arbeidet iherdig for å få til en større skole, og alle hans forslag var vedlagt tegninger og økonomiske kalkyler. Han foreslo i 1912 at skolen burde få innlagt elektrisk strøm fordi kommunens nye kraftstasjon kom i drift. Styret foreslo i 1914 å utvide skolebygningen med en helt ny fløy, blant annet fordi undervisning i radioteknikk ville komme om kort tid, og dette ville kreve større plass. Tønsberg kommune ga ikke noen positiv reaksjon på forslaget. I mai 1917 tok Tønsberg kommune det første skrittet mot en ny skolebygning da formannskapet oppnevnte disponent Harald Henriksen og skolens bestyrer, kaptein C.N. Stranger til å danne en komité for "videre forberedelse av byggingen og med bemyndigelse til å søke den nødvendige sakkyndige bistand". Komiteen kontaktet arkitektene som hadde tegnet Kristiania sjømannsskole, Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen. De første skissene forelå allerede i juni 1917.

I Tønsberg hadde det vært maskinistforening med mange medlemmer helt tilbake fra 1899, men ingen maskinistskole. Tønsberg Maskinistforening sendte brev til Tønsberg formannskap 3. november 1917 hvor de ba om at det skulle gjøres plass for maskinistutdannelse i den nye skolen som var under planlegging. Formannskapet sendte brevet over til byggekomiteen for uttalelse 9. november 1917, og allerede 1. desember sendte byggekomiteen forslag til budsjett og plan for den nye maskinistskolen for 1918 – 1919. Bystyret vedtok komiteens forslag til plan og budsjett for Tønsberg Maskinistskole. I bystyrets møte 21. desember 1917 ble formannskapets forslag enstemmig vedtatt. Tønsberg bystyre vedtok byggeplanene 7. juni 1918. Det ble bevilget 1,1 millioner kroner av Tønsberg kommune til bygget, som skulle amortiseres over 30 år. Arkitektene fikk i 1925 A. C. Houens pris for god arkitektur. Reidar Stavseth skriver i boken "Arven fra Bjørn Farmann": "Innvielsen av den nye skolebygning i 1922 betegner optakten til et nytt avsnitt i sjømannsskolens historie. Det vakre byggverk som kroner Møllebakken og dermed setter sitt preg på byens ansikt, står der som et levende monument over Tønsberg-distriktets sjøfartskultur, og det er et arnested for den fortsatte vekst av denne kultur".