Utdanningsfylket Vestfold

Norge står foran store demografiske endringer de neste årene som får betydning for universiteter og høyskoler. Prognosene i regjeringens stortingsmelding (Utdanningslinja) viser at det vil være over 150.000 flere i aldersgruppen 19 til 29 år i 2020. Tilbøyeligheten til å søke høyere utdanning er som kjent størst i denne gruppen. Er regjeringen offensiv, kan dagens studenttall på 220.000 økes med så mye som 80.000 bare i løpet stortingsperioden. Sist vi hadde en slik vekst var ved overgangen fra 1980 til 90-titallet, da studenttallet nesten ble doblet på få år.

Rapport og planer er KDs trauste, årlige kartlegging av studieaktivitet i Norge som helhet og studieplassfordelingen mellom de enkelte institusjonene. Det er grunnlaget for årlig tildeling av "måltall", grunnfinansieringen av den enkelte student på den enkelte institusjon. Men i januar sendte KD ut et spennende tillegg som handler om "innhenting av opplysninger om potensiell vekstkapasitet blant universitet og høyskoler". Med andre ord en kartlegging knyttet til den enkelte institusjons muligheter for å øke sin opptakskapasitet ut over det ordinære. Det helt spesielle er at institusjonene ble bedt om å oppgi potensial for ekstraordinære studieplasser også på meget kort sikt. Modellen gir ikke ressurser til en betydelig oppskalering av infrastrukturen. De prioriterte områdene er helse- og sosialfag, lærerutdanning og realfag/tekniske fag. Selv om dette er en kartlegging nå, så handler det også om nye studier allerede i 2010. Her måtte institusjonene virkelig snu seg på hælene, for det er neppe snakk om mindre justeringer, selv i 2010, hvis målsettingen i stortingsmeldinga gradvis skal oppnås.

De færreste studiesteder i byene har vel ledig kapasitet på lager, verken når det gjelder lærere og egnede undervisningslokaler. Samtidig er dette en spennende mulighet for institusjonene og deres regioner. Dette er praktisk eksamen på kreativitet og dynamikk, for universitetene og høyskolene har vide faglige, organisatoriske og økonomiske fullmakter. Høgskolen i Vestfold har for tiden naturlig stor fokusering inn mot kvalitet i eksisterende portefølje, Oslofjordalliansen og store omorganiseringer internt. Selv om det nye anlegget i Horten er stort, moderne og flott, ble kapasitetspremissene brutalt spikret i en annen tid, for mange år siden, for færre studenter og en mer forutsigbar samfunnskontekst. Rammebetingelsen for å delta i denne dugnaden er nok derfor ikke helt optimal. Samtidig er det viktig å vise både studiesøkende, regionen og sentrale politikere og myndigheter både vilje, kreativitet og evne til å ta sin naturlige andel. Grunnutdanningene er dessuten det vesentligste grunnlaget for trygg vekst og utvikling på de andre kjerneområdene i høyskolene.

Mindre kjent "her i nordfylket" er Hives potente studiesenter midt i Larvik by. Her tilbyr HiVe både grunn- og videreutdanninger og deltar aktivt i mange, lokale utviklingsprosesser; et eksternt verksted for akademisk entreprenørskap, særlig innenfor profesjonsutdanninger og kulturfag. Viktige kjennetegn er større relasjonskvalitet til profesjonene, tett samarbeid med vertskommune og lokalt næringsliv og direkte medvirkning i lokale utviklingsoppgaver. Her arrangeres seminarbaserte deltidsutdanninger med studenter fra hele landet. Flere fagmiljøer på HiVe eksperimenter med studiesamarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Larvik, blant annet med Politihøgskolen, som nå på sin side forbereder opptak for 170 nye politistudenter i Larvik i 2010". Tollboden, som er det lokale kallenavnet på studiestedet sentralt i Larvik indre havn, med buss– og jernbanestasjon (!) som nærmeste nabo, kan nå vise seg å være en formålstjenlig og fleksibel buffer for slike nasjonale svingninger og forsterke muligheten for HiVe til å svare konstruktivt. Det etablerte, tette samarbeidet med vertskommunen gir muligheter for både raske beslutninger og dynamiske flerbruksløsninger i sentrumsfunksjonen, uten altfor store investeringer i egen infrastruktur.

Høgskolen i Vestfold signaliserte derfor djervt, ikke minst med Larvik studiesenter i kapasitetstankene, muligheter for tilrettelegging av et betydelig antall nye studieplasser, også noen med tanke på oppstart allerede nå i 2010. Det samme gjør Høgskolen i Østfold, som på oppfordring fra HiVe ønsker å tilby "desentraliserte" studier i helse- og sosialfaglige grunnutdanningstilbud i Vestfold på fagområder der HiVe enten ikke ønsker å spisse seg – eller ikke har faglig kapasitet. En bevisst sirkulering av studier på høyere nivå innenfor Oslofjordalliansen er et spennende utviklingspotensial generelt sett, men særlig fordi det har så sterk brukerfokus og sannsynlig også er vinn-vinn i en mer regional helhetstenkning. Det ligger an til enda flere "studerende innbyggere" i Vestfold i årene som kommer. Det er i så fall et sunnhetstrekk for Vestfold. Ta vare på talentene – ta vare på studentene.