Utfordringer og ambisjoner i høyere utdanning

Utdanning, og i stadig større grad høyere utdanning, er avgjørende for fotfeste i arbeidslivet og for sentrale samfunnsposisjoner. Større andeler av årskullene søker høyere utdanning og stadig flere tar lengre utdanning. Utfordringene for og forventningene til høyere utdanning i det såkalte kunnskapssamfunnet er store.

Ved Høgskolen i Vestfold arbeider vi systematisk for å sikre, stimulere og fremme kvalitet og relevans i utdanningene. Kvalitet forutsetter profilerte fagmiljøer med internasjonal konkurransekraft innenfor utdanning og forskning. Profesjons- og yrkesrelatert utdanning er høyskolens hovedprofil. Her skal forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap brynes mot hverandre. Det er derfor avgjørende å styrke praksisnær og profesjonsrettet forsknings- og utviklingsarbeid som ledd i kvalitetsutviklingen av utdanningstilbudene.

Flere av profesjonsutdanningene vil om få år være masterutdanninger. Andre vil kreve videreutdanning på masternivå. Etterspørselen etter nærings- og profesjonsrettet doktorgradsutdanning vokser.

Vi arbeider derfor for å styrke forskningsbasert grunnutdanning og for å etablere master- og doktorgradsprogrammer med brede «innganger» og «utganger».

Vår ambisjon er også i samarbeid med regionale aktører, å videreutvikle fagmiljøer som kan spille en betydelig rolle i regional utvikling innenfor offentlig så vel som privat sektor. Målet er robuste, bærekraftige og konkurransedyktige fagmiljøer og utdanningsprogrammer med «lang holdbarhetsdato» som er attraktive for studenter og for arbeidsliv.

Men skal norske fagmiljøer i et globalisert samfunn hevde seg internasjonalt og være interessante kompetansemiljøer for studenter og samarbeidspartnere, vil det i framtiden kreve større faglig konsentrasjon ved det enkelte lærested og mer samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene. Høgskolen i Vestfold har derfor blant annet valgt å samarbeide tett med Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås og høyskolene i Buskerud og Østfold innenfor den såkalte Oslofjordalliansen. Like før sommerferien anbefalte vårt styre å videreutvikle samarbeidet med høyskolene i Buskerud og Østfold med sikte på sammenslåing til én institusjon. Utredninger av fusjoner pågår i ulike deler av landet og nye konstellasjoner kan komme opp, men det går utvilsomt mot færre, større og mer profilerte institusjoner.

Dersom styrene ved de to andre høyskolene også ønsker å arbeide for sammenslåing, må strukturen innenfor en fusjonert flercampusinstitusjon utredes videre. Det skal etableres en organisatorisk struktur som innebærer at Høgskolen i Vestfold som Campus Vestfold styrker både utdanningstilbudene, kunnskapsutviklingen og den regionale forankringen. Men skal vi være blant de beste, kan vi ikke være gode på alt. Vår evne til å prioritere og konsentrere faglige satsinger vil være avgjørende for videre suksess og renommé.

Bør Høgskolen i Vestfold gjennom samarbeid og sammenslåing med andre institusjoner bli et universitet? Et universitet er så mangt. I Norge legges kvalitetskriterier til grunn for akkreditering og benevnelse.

I praksis er imidlertid det prinsipielle skillet mellom høyskoler og universiteter gradvis avviklet i vårt land etter lovendringene i 1995 og 2005, Høgskolereformen av 1994, Kvalitetsreformen og opprettelser av nye universiteter. Men universitetsbetegnelsen gir fremdeles større autonomi. Det er utvilsomt en fordel i en tid der institusjonell utvikling krever handlekraft. Vi tror Norge vil være best tjent med et mangfoldig og differensiert system innenfor høyre utdanning bygd på diversitet mellom likeverdige institusjoner og ikke mellom institusjonskategorier.

I vårt arbeid er imidlertid ikke betegnelsen universitet et mål i seg selv. Innfrielse av akkrediteringskriteriene vil være resultat av nødvendig fagutvikling for å styrke utdanningenes faglige kvalitet og for å møte studentenes forventninger, arbeidslivets krav og samfunnets behov. Det er krevende og det er kostbart. Økonomiske bidrag fra Vestfold fylkeskommune er her av stor betydning. Og når offentlig finansiering av høyere utdanning og forskning i stadig større grad legges ut på ulike nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, kan kompetanse- og fagutvikling gi større institusjonell konkurransekraft som også kan styrke høyskolens økonomi.