Vestfolds stolthet

Vinter-OL ble avsluttet forrige søndag i Vancouver; en stor dag også for de norske deltakerne som kunne reise hjem med en rekke medaljer. Mandag 1. mars ble det ytterligere en stor dag for oss vestfoldinger; første del av det nye tilbygget til Høgskolen i Vestfold, på Bakkenteigen, åpnet. Med sine løsninger gir bygget, tegnet av arkitekt Ebbe Astrup i Arkitektgruppen Lille Frøen AS, ytterligere godt grunnlag for høyere utdanning i Vestfold. Imidlertid; å lese Tønsbergs Blad kan enkelte ganger gi inntrykk av at Høgskolen i Vestfold ligger på et "jorde mellom Horten og Tønsberg" og dermed defineres i negativ retning. Enkelte aktører knyttet til daværende lokalisering og debatten om denne, uttaler seg i TB 27.02. Tidligere leder av fylkesskolestyret, Bente Lervold Cramer, mener fortsatt at "skolen burde vært lokalisert enten i Horten eller i Tønsberg". Ingen ideell løsning, men eneste reelle løsningen, sier Arnfinn Brean, daværende fylkesdirektør, og hevder at med befolkningsvekst, vil Bakkenteigen om noen år ikke ligge "så langt ute på landet".

Høgskolen i Vestfold er lokalisert til Bakkenteigen. Riktignok er mange vestfoldinger redde for noen få kilometer reisevei, men avstandene mellom Bakkenteigen og sentrum av Horten og sentrum av Tønsberg er ikke lengre enn at enkelte sykler til Bakkenteigen. Kollektivtilbudet (les buss) mellom bykjernene og Bakkenteigen burde dekke de fleste behov på denne strekningen. Å manne seg opp til å legge ny trasé for Vestfoldbanen med stopp på Bakkenteigen, ville ikke bare være fremtidsrettet, men også mer miljøvennlig, og av stor betydning for Hortens befolkning og høyskole- og kulturaktivitetene på Bakkenteigen. Forholdene må legges til rette for en slik løsning. Viktigere enn om høyskolen ligger i Tønsberg eller i Horten, eller på Bakkenteigen, er kvaliteten i selve undervisningen. Studier ved Høgskolen i Vestfold skal gi kandidatene god, etterspurt kompetanse for viktige funksjoner i samfunns- og næringsliv i Vestfold, i Norge og internasjonalt. Og for noen, ytterligere studier.

Derfor må vestfoldingene være mer opptatt av kvaliteten i det faglige innholdet enn avstanden til bykjernene. Som en del av den grunnleggende infrastrukturen som ligger til grunn for gode studie- og arbeidsforhold, forutsettes også optimale bygninger og lokaler. Høgskolen i Vestfold er i ferd med å materialisere seg som en kompakt og samlet høyskole, til glede for ansatte og studenter. Også det nye bygget har adskillige kvaliteter i seg, og utgjør et flott syn, med funksjonelle løsninger, med miljøhensyn i fokus. Allerede fra Hortensveien, forbi Bakkenteigen, kan du (dersom du ikke selv sitter bak rattet) få et gløtt av den mest omfattende kunsten i det nye tilbygget, den 70 meter lange blå veggen. Selv til å være i Horten, er dette et forholdsvis stort kunstverk. Kunsten har mange funksjoner, herunder også både å forarge, vekke interesse, debatt og undring. Men skal samtidig inspirere og utfordre kreativiteten. Slik virker det også denne gangen.

Om dette nye kunstverket på Høgskolen skriver kunsthistoriker Paul Grøtvedt, Tjøme, i TB 17. februar at han savner den blå veggens autonomi. Kunstneren har ikke lagt seg i selen for å skape noe berikende for bygg og for brukere. Dette er lettvint og banalt, skriver Paul Grøtvedt. Jeg vet ikke om Grøtvedt har sett kunsten. Den var i hvert fall ikke ferdig installert på det tidspunkt han skrev i TB. At det brukes "enkle materialer" minner meg om han som besøkte Nidarosdomen og møtte to av steinhoggerne. Han spurte hva de gjorde. Den ene: "Jo, jeg hogger stein". Den andre: "Jeg bygger en katedral". For meg virker kunsten som en berikelse. Akkurat for meg har den blå veggen tilstrekkelig autonomi. Jeg har min arbeidsplass mindre enn ti meter fra kunstverket, og har med spenning sett frem til fullførelsen. Først var jeg ikke sikker på hva jeg skulle assosiere det med, helt til en bekjent utbrøt at dette var jo en fin "skyline", til og med ganske urban. I NRKs OL-vignett fra Vancouver dukket tilsvarende opp i et kort øyeblikk. I forhold til beskyldningene om at Høgskolen ligger på et jorde, er dette et ganske "urbant" innslag.

Flott tilbygg og samlokalisering av Høgskolen i Vestfold er en ny giv for Vestfold. Plassering midt i en av bykjernene ville ikke gitt slike muligheter til å utvikle det omfattende campus som Bakkenteigen er på vei til å bli. Det er ikke en "haug" materialer, men et viktig kunnskaps- og kompetansesenter i Vestfold, med virkninger langt ut over fylket.