Vil du bli frisk?
@Stripe:n Himmel over livet
@Byline.tittel:Tiltaksleder i AKS og Kirkens Bymisjon
I morgen er prekenteksten hentet fra Johannes 5. Den handler om den syke ved dammen Betesda, som betyr barmhjertighetens hus. Der lå det en mengde syke mennesker som ventet på at vannet skulle komme i bevegelse fordi en engel sendt av Gud fra tid til annen rørte i det. Den første som da steg ned i dammen etter dette englebesøket ville bli frisk uansett hvilken sykdom han hadde. Denne delen av fortellingen framstår som underlig, nærmest mytisk, men den står der. Ved denne anledningen var der en mann som hadde vært syk i 38 år og hadde vente nærmest like lenge for å kunne oppleve nettopp dette. Jesus, som var ved vannet denne dagen, spurte den mannen om han ville bli frisk. Mannen trengte bistand og hadde aldri rukket å bli denne førstemann, så han hadde vel nærmest gitt opp. Men Jesus bød ham å ta opp båren sin og gå. Han gjorde det og forlot stedet – frisk.
Jeg kan ikke fri meg fra å tenke på de lange ventelister på noen områder i vårt helsevesen. Tidligere denne uka var det tematisert i media. Men 38 år har jeg heldigvis ikke hørt om. På den annen side kjenner jeg mennesker som har strevd så lenge i sitt liv uten å ha fått den behandling de hadde trengt. Kanskje fordi den ikke finnes? De fleste i Norge får relativt raskt behandlingshjelp for sine sykdommer. Men en gruppe har nok litt lenger vei en de fleste av oss. Hvis en rusavhengig kommer og spør om hjelp i dag kan det veldig fort gå to år før han eller får den hjelp som trengs for å få et bedre liv. Det er ingen andre diagnoser enn ruslidelser, det jeg vet, som har så lang ventetid. Pasientrettigheter krever et stort og tidsfullt byråkrati. Ressurser både i kommuner, men ikke minst i helseforetak er så pass begrensede at tiden går.
Vil du bli frisk? Det er ikke lett å tviholde på motvisjonen når livet på de fleste områder er av en slik standard som de fleste av oss ikke har fantasi til å forestille seg. De eneste som har forutsetninger for det utenom den rusavhengige selv, er pårørende. Det må være svært tungt å gå maktesløs ved siden av, eller i bakkant uten å kunne påvirke verken pasient eller system. Dagens pasient ventet i 38 år. Det var få som fikk hjelp samtidig. Det kan se ut som et Betesda i dag også, lang ventetid, få plasser, men heldigvis – flere engler.
For jødene var det viktig å følge lovverket. Det var mange forbud og påbud, flere hundre i tallet som de til daglig måtte forholde seg til. Denne mannen som tok sin båre og gikk fikk en spesiell hjelp. Jesus helbredet ham, men dessverre på sabbaten, jødenes helligdag. Det var ikke lov. Ved en annen anledning, beskrevet i Markus 2, ble Jesus utfordret angående sabbaten. Da bekreftet han det vesentlige at sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.
Vårt samfunn er tuftet på lovverk. Vårt helsevesen er forankret i en mengde til dels komplisert lovverk. Det rettighetsbaserte helsevesen gir pasienter mange muligheter, men det følger et byråkrati som for mange rusavhengige, oppleves tidkrevende. Tid de ikke har ork til. Med en gatenær tilstedeværelse opplever vi i bymisjonen dette i vårt daglige arbeid.
En del av dem som trenger svært omfattende og sammensatt hjelp, opplever at byråkratiet maler så sakte at de gir opp og ikke engang stiller seg i den berømte helsekøen. I vårt ønske etter å hjelpe må vi kanskje i større grad våge å stille spørsmålet om metoder. En av gutta som kjenner dette livet godt sa for noen år siden: «Noen ganger er det som om jeg lever for at andre skal ha en jobb.» Det er en svært sterk melding, ikke ulikt Jesu perspektiv. Det er ikke mennesket som er til for sabbatens skyld, men sabbaten som er til for menneskets skyld. Det er tjeneste- og behandlingsapparatet som er til for brukerens skyld. Selv om det tidvis er en stor utfordring å tilpasse tilbudet til pasientene, så er det nok enklere og riktigere å gjøre noe med systemene enn pasientene.
Jeg forventer ikke barmhjertighet som i Betesda. Men jeg forventer at de ansvarlige politikere og helsebyråkrater erkjenner den reelle bruttoventetiden i helsekøene. Tallene i media kjenner ikke jeg igjen. Jeg forventer også at de samme ansvarlige utvikler tiltak som gjør at disse køene blir like korte/lange som for øvrige diagnoser i vårt helsevesen.
