Biskopens teologi

Jostein Sandsmark kritiserer i et innlegg i Tønsbergs Blad 30. juni min teologi med hensyn til homofilispørsmålet. Hans utgangspunkt er den redegjørelse jeg sendte avisene i forbindelse med offentliggjøring av Den norske kirkes lærenemnd i 2006. Det sitatet han angriper i punkt 1, finnes ikke i min redegjørelse. Det får så være. Viktigere er hans hovedinnvending: At jeg ikke har kommet med en mer teologisk fremstilling av mitt syn. Men det har jeg! Den ligger på Tunsberg bispedømmes hjemmesider. En forkortet utgave av den er som følger: Det som har vært særlig viktig for meg i denne saken, kan oppsummeres punktvis slik:

Skriftens sentrum: Kristen tro er tro på Jesus Kristus. Bibelen er ikke troens gjenstand; det fantes kristen tro før NT forelå. Fortellingene om Jesus Kristus skapte tro. Så må alt i Skriften prøves på ham. NT består både av Guds ord og menneskeord. Hva er det blivende, det varige gjennom alle tider og kulturer? Og hva er i tekstene (bare) vitnesbyrd om troens nedslag og konkretiseringer inn i datidens kultur om hva rett kristent liv er? Skriftbruken må prøves på evangeliet.

Jesu mønster: Jeg fikk ikke kirkens tradisjonelle avvisning av homofile til å stemme med det mønster Jesus la for dagen i sitt møte med mennesker. Han løftet mennesker opp og bekreftet dem. Med hensyn til seksualitet, dreier det seg om menneskets selvopplevelse på dypt plan. Forbudet mot homoseksuelle handlinger var den gang talt inn i en tid uten vårt syn på seksualitet som et dypt personlighetstrekk og dermed sterkt forbundet med menneskets identitetsopplevelse og erfaring, med andre ord seksualitet som et fundamentalt trekk ved mennesket selv. Skal Guds kjærlighet være betinget av at noen mennesker må fornekte en grunnleggende side ved seg selv?

Det enkelte menneskes forutsetninger: Jesus kalte til nytt liv. At han reiste mennesker opp, betyr ikke at han bekreftet alt de gjorde. «Gå bort og synd ikke mer fra nå av!» sa han til kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd. (Joh 8,11). I vår sammenheng må vi spørre: Hva er synd for en homofil som vil forplikte seg i livslangt fellesskap med sin elskede? Det kommer i en helt annen kategori enn ekteskapsbrudd. For oss alle må det nye liv søkes virkeliggjort innenfor de forutsetninger den enkelte har. Genuint homofile (de som entydig opplever seg slik), har sine forutsetninger for moralsk ansvarlig liv. Vi behandler her ikke alle slags former for utlevelse av seksualitet, men det monogame, livslange forpliktende samliv mellom to voksne mennesker i analogi til det heterofile ekteskap.

Pålagt avhold: Dersom homofile i kirken ikke innrømmes mulighet for et liv der også ens seksualitet kan få leves ut sammen med en livsledsager, så pålegges homofile krav og byrder som de heterofile ikke har, i form av pålagt avhold. Paulus går ut ifra at ikke alle makter å leve avholdende (1 Kor 7,9).

Jesu forhold til budene: Jesus kritiserer loven av hensyn til mennesket. Evangeliene forteller om mange episoder der hva som gagner mennesket blir satt opp mot overholdelse av budene. Jesus satte mennesket først, slik vi ser av hans forhold til sabbatsbudet (eks. Mark 2,23-28). I fortellingen om den barmhjertige samaritan (Luk 10,25-36) blir nestens behov satt foran både kultiske bud og etniske og nasjonale prinsipper. Når de skriftlærde og fariseerne gransket lovens bokstav, refset Jesus dem for ikke å ha grepet lovens dypere mening: Kjærligheten til Gud og til nesten. Matt 23 ble i denne sammenheng utslagsgivende for meg. Ved mitt ønske om å overholde de etiske formaninger, syntes jeg at jeg mistet kjernen i Jesu måte å møte mennesker på. Slik handler det om forholdet til nesten: Jeg så at jeg forsømte «det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap». (Matt 23,23). Nestekjærlighet er et av lovens to store bud. Jeg finner det umulig å være med på å sette strengere krav til andre enn til meg selv.

Kjønnsdifferensiering og skaperordning: Jeg mener vi må forholde oss til at noen åpenbart faller utenfor hovedmønsteret, som helt opplagt er det grunnleggende mønster og som gir heterofil seksualitet en helt vesentlig dimensjon prinsipielt ved muligheten for videreførelse av slekten. Jeg vet ikke når homofili kom inn i skaperverket, og jeg vet ikke hvorfor noen er annerledes på dette feltet. Men jeg forholder meg til at for noen er det slik. Nestekjærlighet betyr å ta det på alvor. Utgangspunktet for etisk refleksjon må være mennesket i dag. Da blir homofilt samliv i partnerskap for noen virkeliggjøring av de overordnede etiske idealer som gjelder alt samliv som også rommer seksualliv.

Endringer i syn i kirken: Vi har endret syn i kirken på mange ting og forhold. Som eksempler trekker Lærenemnda blant annet fram slaveri og kvinners prestetjeneste. Slike endringer henger sammen med at en ser annerledes på skriftsteder ut fra samfunnsendringer som allerede har skjedd. Noen forklarer nytt syn i de to nevnte spørsmål med at det når det gjelder dem, forekommer «åpninger» i Skriften selv også for den nye tolkning. Når det f. eks gjelder kvinners prestetjeneste, trekkes det da frem at kvinner var oppstandelsesvitner, og at Paulus hadde kvinnelige medarbeidere i flere menigheter. Jeg ser Jesu holdning til mennesker som ble ringeaktet, som en slik åpning med hensyn til homofilispørsmålet.
Jesu ord om gjengifte ble også en øyeåpner for meg. I denne saken har vi ikke «bare» Paulus-ord, men også ord av Jesus selv mot gjengifte. Likevel har vår kirke en annen praksis, fordi vi i en fallen verden må se hva som gagner mennesket best ut fra den situasjon som foreligger. Hvorfor skal vi være så mye strengere når det gjelder homofile?

I Den norske kirkes lærenemnd gikk vi ut ifra skriftforståelse og skriftbruk. Men saken handler om mer enn historiske og eksegetiske overveielser. De løser ikke alene etiske utfordringer.

Kirken skal ansvarliggjøre til moralsk liv. Det forutsetter at mennesker kan tilegne seg forståelige grunner til hvorfor en skal leve slik eller slik. Tekstanvendelsen må bidra til å skape forståelse for menneskers liv og løse de etiske problemer vi stilles overfor i samtiden. Vi må alle vurdere følgene av vår bibelbruk. Evangeliet inneholder sprengkraft som utfordrer oss med hensyn til menneskeverd, respekt og verdighet for alle mennesker.

Spørsmålet om homofilt samliv er vanskelig; vanskeligst for dem det gjelder mest. Det er vondt å oppleve å bli gjort til «sak», til et problem for kirken. Det handler om en gruppe mennesker som banker på kirkens dør, som ønsker å bli bekreftet med hele seg, og som ønsker å bli anerkjent med sine ansvarlige liv. Som jeg altså oppfatter som i tråd med nytestamentlige normer.

Publisert onsdag 13. januar 2010 kl. 17:37.