Damp under grytelokkene

Det overveldende nei-flertallet var alt annet enn overraskende da islendingene stemte over den såkalte Icesave-avtalen i helgen. Det avtaleinnholdet avstemningen formelt sett gjaldt, var ikke lenger aktuelt; forhandlingene om en ny og gunstigere løsning var godt i gang. Dermed fantes det jo logisk sett ingen ja-side, mens det altså var uavklart hva man egentlig stemte nei til. Folkeavstemningen kan i beste fall sies å gi et signal til de videre forhandlingene. Men den viktigste funksjonen var nok å slippe ut litt av dampen i en kjele med temperatur opp mot kokepunktet. Frustrasjonen i et folk som er så hardt rammet av finanskrisen, er da også høyst forståelig.

I hvilken grad skal islandske skattebetalere dekke milliardregningen etter finanselitens herjinger i årene før finanskrisen? Spørsmålet melder seg ubedt. Men dette er en forenklet problemstilling. Heller ikke nederlandske og britiske skattebetalere er særlig lystne på denne regningen, etter at de to landenes regjeringer i første omgang gikk inn og dekket tapene da den lille islandske banken med de oppsiktsvekkende gunstige tilbudene gikk overende. Og ansvaret for mangelfull kontroll med finansvesenets utvekster må fordeles på flere, særlig på de internasjonale instansene som legger rammene for sluttoppgjøret.

Det er påpekt at hjelpepakken fra Det internasjonale pengefondet IMF ville bli mer uviss, og at Island risikerer å miste sin kredittverdighet, hvis man skulle velge ikke å gjøre opp for seg. For myndighetene handler det imidlertid ikke om å fraskrive seg sin del av ansvaret, men om vilkårene i den avtalen som må på plass. For øvrig er det antagelig mer å hente i boet til Icesave-eieren Landsbanki; følgene for landets økonomi kan vise seg å bli mindre dramatiske enn det bildet som har versert den siste tiden.

Finanskrisen utløste en folkelig "grytelokkrevolusjon" som felte en regjering. Damptrykket som fortsatt presser på under grytelokkene, retter seg også mot politikerne generelt, den nye, rødgrønne regjeringen ikke unntatt. Presidentens veto mot det første avtaleopplegget var et tvilsomt grep med populistiske overtoner, og folkeavstemningen lite meningsfylt. Å slippe ut damp ut av kjelen, kan imidlertid ha sin egenverdi.

Ord for kvinnedagen

Lars Sponheim mener at de som nå kritiserer ham for å være bøllete og ufin, er kvinner som selv ikke har lykkes i Venstre. Tid for å løfte frem Gro Harlem Brundtlands analyse: Alt henger sammen med alt?