300 falske nødmeldinger

De siste seks sommersesongene har Tjøme radio hatt over 300 falske nødmeldinger. Det opplyser radiobestyrer Håvard Danielsen til Tønsbergs Blad.

Alarmen går

30. juli 2006: Det er midnatt og alarmen går ved Tjøme radio. Nødraketter er observert over sjøen i området syd for Tjøme. Hovedredningssentralen (HRS) på Sola beslutter at det skal settes i gang en større leteaksjon. Et Sea King-helikopter letter fra Rygge flystasjon. Flere redningsskøyter, Røde Kors og andre båter i området blir satt inn i søket etter folk i nød. Losbåten går ut fra Hvasser for å hjelpe til. Tønsbergs Blad er med om bord. HRS velger å ha store ressurser i gang gjennom natta. Etter at det aktuelle farvannet er gjennomsøkt både en og to ganger uten av noen er funnet, blir aksjonen avsluttet. Senere ble det avklart at nødrakettene var sendt opp av fulle ungdommer på en hytte i Røssesund.

Dette er ett eksempel på en falsk nødmelding som Tjøme radio har fått inn. Det kan nevnes flere. Blant annet ble det våren 2009 satt i gang en tilsvarende leteaksjon etter at en kajakkpadler ble meldt savnet utenfor Tjøme. Det viste seg at vedkommende hadde gått i land og overnattet på Furustrand Camping uten å melde ifra.

Store ressurser

Danielsen forteller at det settes inn store ressurser når de får en nødmelding.

– Når alarmen går, handles det raskt. Menneskeliv er i fare, og vi må sørge for at de som er i nød får hjelp tidsnok. Det blir aldri vurdert hvor mye det koster når det er snakk om å redde menneskeliv, sier Danielsen.

Radiobestyreren opplyser at det er Hovedredningssentralen (HRS) på Sola som avgjør om det skal settes i gang en aksjon når det har kommet inn en nødmelding.

– Det blir foretatt en rask vurdering av situasjonen av ledelsen ved HRS. Som regel velger de å sette i gang en aksjon. Da blir det satt inn store ressurser. Her i Oslofjorden blir det satt inn et Sea King-helikopter, redningsskøyter, losbåt, Røde Kors-båt og andre tilgjengelige båter. En slik aksjon koster mye. Samtidig reduseres beredskapen. Da kan vi komme i en situasjon der det skjer en alvorlig ulykke mens vi har satt inn store ressurser som følge av en falsk nødmelding. Da kan fort menneskeliv gå tapt. Det er noe ikke alle tenker på når de i lystig lag sender opp en rød rakett, sier Danielsen.

Flest raketter

Radiobestyreren forteller at det er nettopp ulovlig bruk nødraketter som forårsaker de aller fleste falske nødmeldingene og de påfølgende leteaksjoner.

– Jeg vil anslå at rundt 200 av de 301 falske nødmeldingene vi har hatt de siste seks sommersesongene skyldes nettopp uvettig rakettbruk. En annen årsak er fyllerør på VHF. Enkelte roper om hjelp i fylla – uten at de er i fare. Noen nødmeldinger skyldes uvitenhet om bruk av VHF. Blant annet trykker enkelte inn den røde alarmknappen uten å være klar over at da går alarmen hos oss, sier Danielsen.

Åpent VHF-samband

Bestyreren ved Tjøme radio vil ikke på noen måte skremme båtfolk fra å sende nødmeldinger når behovet er der.

– Det er bedre at de sender en nødmelding for mye enn for lite. Dessuten er det viktig for sjøfarendes sikkerhet at de bruker åpent VHF-samband når de er i nød. Med mobiltelefon risikerer man å ikke få kontakt når nøden er størst, sier Håvard Danielsen.