– Angrer på at vi ikke varslet

– Jeg skulle ønske vi hadde meldt det til barnevernet. Vi tenkte vel at sykehuset ville melde og valgte å avvente litt til. Vi ville være helt sikre, sa guttens kontaktlærer ved skolen i Andebu da hun vitnet i Tønsberg tingrett.

Var stygt forslått

Læreren fortalte at etter at gutten hadde vært innlagt på sykehus, var han stygt forslått og hadde et øye som nesten var gjenklistret da han kom på skolen.

Noen dager senere, to dager før han døde, hadde han en kul i hodet og neste dag et brannsår på skulderen.

– Jeg tenkte at vi måtte gjøre noe, snakket med rektor og vi ble enige om at han skulle ha en samtale med mor alene, sa læreren som sa at hun mistenkte stefaren. Moren hadde svart at gutten skulle til BUPA (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) på torsdag.
Onsdag døde han.

Hun beskrev gutten som sprell levende, hjertevarm, blid og utagerende. Han kunne få skader på skolen fordi han hoppet fra høye trær eller sprang for fort, men det var aldri alvorlige skader.

Hun sa at gutten forklarte i detalj hvordan hadde fått skadene. Skader som han fikk fra et halvt år før han døde, som blant annet blåmerke under øyet, ga han ingen forklaring på annet enn at han trodde at han kanskje hadde krasjet med et skap hjemme.

Faren ble nektet

Leder for skolefritidsordningen (SFO) fortalte retten at høsten 2004 fikk hun beskjed fra moren og stefaren at guttens far ikke hadde rett til å hente sønnen på skolen. De ga ikke noen begrunnelse for beslutningen.

SFO-lederen sa at gutten forandret seg mye de siste tre ukene han levde.

En assistent på SFO fortalte at gutten en gang hadde fortalt at han hadde våknet med et smell og sagt at stefaren hans var sint på mammaen hans.
Senere ville han ikke snakke om årsaken til skader.
Hun sa at en gang hun hadde møtt gutten og hans mor i butikken, virket det som at gutten hadde mistet tilliten til moren.