ØNSKER STØRRE KRAV: – I mitt hjemland må elevene gå trinnet om igjen hvis de ikke har gode nok resultater, forteller Nazdar Mustafa til Renate Grytnes. Mustafa synes det er rart elevene i norsk skole kan gå videre selv om de gjør det dårlig. Seyed Farhad Omrani (til høyre) og Mazin Rabeean er enige. Foto: Eric Johannessen
– Barna må ha karakterer
TØNSBERG: Disse foreldrene er stort sett fornøyde med norsk skole. Men de savner tidligere karaktersetting og strengere krav.
IKKE BRA NOK: Renate Grytnes ved Tønsberg voksenopplæring mener norsk skole kan bli bedre på å involvere foreldre med innvandrerbakgrunn. Foto: Eric Johannessen
– Skolen her er for lett for barna. I Iran har vi hver måned en liten eksamen og hver tredje måned en stor eksamen, forteller Seyed Farhad Omrani.
Han er far til to gutter på 15 og 20 år som har bodd i Norge i ti år og som tar hele utdanningsløpet her.
Omrani er politisk flyktning fra Iran. Selv studerte han til å bli ingeniør i hjemlandet, men satt i fengsel i flere år og ble derfor hindret i å fullføre utdannelsen. Mazin Rabeean fra Bagdad i Irak støtter Omrani i synet på norsk skole.
– Barna må ha karakterer. I Norge går alle bare videre uansett om de gjør det dårlig. I hjemlandet mitt er de strengere og det er viktig å få gode karakterer, forteller han.
LES OGSÅ: Her må 120 barn krysse veien
Store kontraster
Kontrastene mellom hjemlandet og Norge er store på flere måter.
– Jeg snakket nettopp med min bror på telefonen. De mangler nesten alt i Bagdad. Strømmen var gått, det er veldig varmt, nesten 50 grader, men om kvelden leser barna leksene i gjenskinnet fra et stearinlys, sier Mazin Rabeean.
– I Iran kan de være 60–70 elever i et trangt klasserom, de har bare blyantstumper, men de gjør så godt de kan. I Norge har man gode skoler, lærere, klær og mat – men, barna i Norge har ingen drømmer, mener Omrani.
LES OGSÅ: Dette fikk de i lekse første skoledag
– Familien må støtte opp
– Vitenskap kan være en makt, understreker Rabeean.
Han mener det er viktig at vi legger vekt på kunnskap og at barna forstår at det er viktig.
– Barna må vite at læreren er lederen. Jeg tror vi må stille krav, ha litt press og så, for at barnet skal utvikle seg, må familien støtte opp, mener Rabeean.
Etterlyser møteplasser
Renate Grytnes ved Voksenopplæringen i Tønsberg mener innvandrerforeldre har mye å tilføre norsk skole. Skolene må bli bedre til å skape møteplasser for alle foreldre slik at man sammen kan jobbe for et godt læringsmiljø.
– Alle foreldre vil gjerne følge opp barna sine, men mange foreldre med innvandrerbakgrunn behersker ikke språket godt nok til å komme i god dialog med skolen. Ved å bruke en tolk eller en tospråklig lærer på foreldremøter kan mye være gjort, sier Grytnes.
Hun tror unødvendig mange innvandrerforeldre faller utenfor hjem-skolesamarbeidet fordi skoler tenker alt for tradisjonelt.
– Jeg tror skolen i større grad bør trekke de tospråklige lærerne inn på planmøter, planleggingsdager og foreldremøter.
Vanskelige foreldremøter
Før Mazin Rabeeans og Nazdar Mustafas datter startet på norsk skole, hadde faren og datteren et møte med to av lærerne.
– Da snakket vi engelsk. Det var et all right møte om skolen, forteller Rabeean.
Senere dro moren alene på et felles foreldremøte.
– Da skjønte jeg ingenting, smiler Nazdar Mustafa.
– Det burde være annerledes, sukker Renate Grytnes.
– Innvandring er ikke noe nytt og vi burde ha gode måter å møte dette på nå. Man kunne ha egne møter for minoritetsspråklige, samtidig som man sørger for gode foreldremøter der alle deltar og blir hørt. Da skaper man engasjement og trygghet, noe vi vet fremmer et godt læringsmiljø. Jeg snakker med flere innvandrerforeldre som er opptatt av skolen, men føler seg usynliggjort, sier Renate Grytnes.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en 
