Barnevernet må ha krisehjelp

Horten kommune har i dag 60 barn under omsorg. Det er svært mange. I løpet av høsten i fjor maktet ikke Thompson å få akuttplassert tre ungdommer og to barn under 12 år.

Årsak: Bufetat, hadde ifølge Thompson ikke ledige beredskapshjem.

Den samme erfaringen har barnevernsleder i Stokke, Aud Ørnes, gjort.
En fredag for ikke lenge siden ringte hun Bufetat fordi det hadde oppstått en akutt situasjon.

Uholdbart

– Jeg ba om en beredskapsplass, men fikk til svar at det ikke var noe å oppdrive. Ring over helgen, så får vi se, var svaret.
– Helt uholdbart, sier hun.

I 2004 fikk staten ansvaret for etablering og drift av barnevernsinstitusjonene og for rekruttering og formidling av fosterhjem og beredskapshjem.
Ifølge reformen vil bufetat i størst mulig grad unngå institusjonsplasseringer og i stedet satse på familiebaserte tiltak.

– Men når institusjonsplasser er lagt ned og det øvrige tilbudet ikke er tilstrekkelig utbygd, står vi overfor et alvorlig problem, mener Ørnes.

– Når vi plasserer ungdom, er de rimelig hardt ute å kjøre. Flere sliter både med rus og psykiske problemer.
– Hva gjør vi med 12-13-åringer som vil ta livet av andre og seg selv, og det ikke finnes holdbare tiltak? spør hun.

Ikke vært verre

Hun og Thompson sier rett ut at barnevernet i Norge aldri har vært dårligere enn i dag.

I bekymringsmeldingen, som tidligere i uka ble sendt regionleder Pål Frydenberg, roper Thompson et kraftig varsku:
I noen tilfeller har kvaliteten på statlige tiltak vært såpass dårlige at han har droppet plasseringer.

Han synes endringene som ble gjennomført i Bufetat i fjor, har forverret situasjonen.

Ikke rustet

– Vi har opplevd profesjonelle beredskapshjem som ikke har vært rustet for oppgaven.
Vår vurdering er at institusjonsrammer hadde vært bedre for disse barna, sier han.
Ettersom det ikke finnes noen institusjon i Vestfold for barn under 12 år, må det kommunale barnevernet ta beslutninger som faglig sett ikke er til barnets beste.
Det samme gjelder for ungdom.

– I noen tilfeller er det faktisk bedre for den aktuelle ungdommen å bo på tilfeldige sofaer hos venner og bekjente, sier Thompson.

Også ungdom med tyngre problematikk oppleves som vanskelig å plassere.

Varslet barneombudet

Thompson har varslet barneombudet om at det er stor frustrasjon i fagfeltet over manglende og for dårlige tiltak til barnevernsbarn gitt fra Bufetat.
Han ber om et om et møte med Reidar Hjermann.
– Hva mener dere er den mest ideelle løsningen?
– Enten må det kommunale barnevernet rustes opp fort, eller så må staten overta fullstendig, sier Ørnes.

Hun og Thompson etterlyser flere spesialiserte barnevernsinstitusjoner.

– Dessuten er det et skrikende behov for mer kompetanse ute i kommunene, sier Ørnes.
– Hvorfor går dere ut med denne saken nå?
– Vi føler at vårt syn ikke blir hørt. Vi har ikke noe å tape, bare å vinne. Her er det bare å gi full gass. Vi vet at vi har de andre barnevernslederne med oss.

Mak byråkrat

– Vi er også skeptiske til at bufetat er blitt en stor maktbyråkrat som trekker ressurser fra det kommunale apparatet.
– Var det dette departementet mente reformen skulle bruke penger på, spør de.

Auds konklusjon etter 20 år i barnevernet er følgende:
– Det som virket, sluttet vi med. Det som ikke funker, fortsetter, sier hun.