Blålysfotografen

– Om jeg føler meg som en gribb?

Vi har pratet oss varme, og jeg ønsker å finne ut hvordan Holmestrand-mannen Stener Kalberg tenker omkring jobben han gjør.

I løpet av samtalen framstår han ikke som en følelseskald kyniker som grafser i andres ulykke. Han er reflektert rundt hvordan han bør opptre på en ulykkesplass og hvordan bildene som publiseres skal se ut. Han smiler mye, og ser ut til å kjenne de aller fleste der vi sitter på en kafé i hjembyen. Et nikk hit, en hilsen dit, et hei her.

Men han virker litt satt ut av sammenligningen min med den åtselsetende rovfuglen.

– Jeg føler det ikke sånn. Jeg tror det er viktig å dokumentere det som skjer, selv om det kan være både trist og ubehagelig, sier Stener Kalberg.

Synliggjør. Et bilde forteller mer enn tusen ord, heter det.
I fjor ble 463 mennesker skadet i ulykker på Vestfold-veiene. Av dem ble åtte drept. Trygg Trafikk har valgt sin Lys til ettertanke-aksjon for å synliggjøre statistikken. Ved årets arrangement brant 463 fakler langs E18 ved Skjee i Stokke. Det gir sterke inntrykk, akkurat som bilder fra et ulykkessted.

– Ja, det er nok viktig med dokumentasjonen, at det blir mer enn statistikk. Hvis slike bilder kan føre til mer ettertanke så er det flott. Bringer de fram informasjon om trafikkfeller og bidrar til at førerne lærer noe er det strålende, svarer distriktssekretær Gaute Amundsen i Trygg Trafikk Vestfold på vår henvendelse.

Amundsen er imidlertid opptatt av at personvernet tas hensyn til, og at det er realisme og sannferdighet i bildematerialet.

– De fleste av oss har nok godt av å innse farene og konsekvensene ved å ferdes i trafikken. Det mener jeg kan være et positivt bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet. Men bildene må ikke være spekulative, advarer Gaute Amundsen.


Retten til å fotografere. I Norge er det i utgangspunkt lov til å fotografere det aller meste.
Det finnes ikke en enkelt lovhjemmel som regulerer dette, men paragrafer om fotografi og fotografering finnes i Åndsverksloven, Straffeloven og Domstolloven.

Lovverket regulerer fotografering i og omkring domstoler og rettssaker, av militære anlegg og foto fra luften. Men det er jo ikke akkurat fotomotiver for folk flest.
Fotografering fra områder underlagt privat eiendomsrett er avhengig av samtykke, mens bygninger, maskiner og annet fritt kan fotograferes uansett.

Ute i det i det offentlige rom kan det aller meste, også mennesker, fotograferes, men her påpeker lovteksten at man ikke skal opptre plagsomt eller hensynsløst.
Det å kunne ta et bilde gir ikke samme rett som å publisere det. Noen og hver burde reflektere over det i vår digitale Facebook-verden.

Hovedregelen er at et bilde hvor en person eller et kunstverk er hovedmotivet er avhengig av samtykke, mens andre bilder fritt kan gjengis.

Men er motivet, også av en person, aktuelt og med allmenn interesse kan det offentliggjøres uten nevnte samtykke.

Blålysbilder er gjerne begge deler, aktuelle og av allmenn interesse.

– Det hender noen reagerer både på at jeg er der og at jeg fotograferer. Men jeg prøver å opptre høflig, og det går stort sett veldig greit.

– En gang var det en dame som slo til linsa mi. Da grep en fra Utrykningspolitiet inn – overfor dama, forteller Stener Kalberg.

Der det skjer. Stener Kalberg opererer med kameraet sitt i området fra Tønsberg til Drammen. Han er en av flere blålysfotografer rundt i landet som spretter ut hver gang alarmen går.

– Jeg er nysgjerrig og har vel alltid likt å være der det skjer. Det gir litt kick, det, sier Stener Kalberg når jeg ber ham utdype det han jobber med. Interesse for bil, for fotografering og sykdom førte til firmaet xtremfoto og nettsiden xtremfoto.no.

– Det er kanskje ikke det beste navnet. Men det var en kamerat som kommenterte noen bilder jeg hadde tatt en gang med å si: Det er jo helt ekstremt, det her.

I 19 år jobbet han hos Bilbjørn i Holmestrand. Han skulle begynne i gatekjøkkenet ved Essostasjonen, men med arvelig bildille fra faren smatt han ofte og kjapt inn på verkstedet og mekket også.

Dermed ble bilberging jobben, ispedd litt vektertjeneste, sikring av knuste ruter og trygghetsalarmer for eldre. Med seg på bergingsoppdragene hadde han alltid kameraet, og på den trafikkerte og farlige gamle E18 i nordfylket ble det mye brukt.
– Jeg kjøpte speilreflekskamera og fremkalte selv hjemme. Men fotograferingen tok først av da digitalkameraene kom. Nå vet du med en gang om du har de motivene du trenger.

Dramaet i Andebu. Trøbbel med magen sendte ham hodestups ut av arbeidslivet. Etter attføring startet han opp for seg selv for seks år siden, med det som alltid hadde interessert ham.

Han ble et kjent navn i foto- og nyhetskretser da han i 2006 fotograferte dramaet i Andebu hvor en trippeldrapsmann til slutt skjøt seg selv.

«Alle» ville ha de bildene, senere har han levert jevnlig helt til finanskrisen fikk mediene til å kutte i variable kostnader som innkjøp fra frilansere.
– Jeg kan ikke leve av dette i dag, men det jeg tjener reduserer jo behovet for stønad.
Politi, biltilsyn og forsikringsselskap er blant de som får eller kjøper bilder i dag. Stener Kalberg har investert mye av inntektene i utstyr, blant annet er han lett å kjenne igjen der han kommer i arbeidsbilen sin.

– Hvordan takler du opplevelser på ulykkessteder?
– Da jeg jobbet hos Bilbjørn snakket vi alltid gjennom det vi hadde opplevd. Det gjør jeg fortsatt med brann- og ambulansemannskaper jeg kjenner. Det er rett og slett helt nødvendig, mener Stener Kalberg som har opplevd å komme til ulykkessteder hvor kjente har vært involvert.

Likeså gikk det en støkk i ham da han kom til helikopterulykken i Horten nylig og den ene piloten kunne fortelle Kalberg at han flere ganger hadde dekket offshore fra helikopteret som styrtet.

Men ikke all tid brukes til blålysfotografering.

– Jeg fotograferer håndballag, følger opp noen bilcrossutøvere og dekker offshorestevner. Muligens blir jeg «vanlig» fotograf etter hvert, smiler Stener Kalberg.

En god lytter. Stener Kalberg er en god lytter. Ikke akkurat sånn vi kjenner uttrykket fra parforhold, men han får med seg det som skjer på sambandet, også nattetid. Underbevisstheten, i alle fall tror han det er det, fanger opp viktig informasjon og skiller ut uinteressant. Han får alltid med seg det som skjer, ja, nesten alltid da.

– Jeg ble ropt opp på sambandet til slutt, forteller Stener Kalberg og ler så han rister.
For det brant i pipa hjemme hos ham selv i Holmestrand. Men huseier Kalberg var ikke hjemme, ikke var han på sambandet og selvfølgelig var det ikke batteri igjen på mobilen heller. Da han endelig fikk liv i mobilen igjen var det mange ubesvarte anrop og en melding på svareren med omtrent følgende beskjed:

– Hei Stener. Det er fra politiet. Håper du ringer tilbake snart, ellers må vi slå inn døra. Nei, forresten, nå har vi gjort det allerede …
– Jeg har fått høre den historien noen ganger, ja, ryster han lett på hodet.

Blir det noen neste gang er han garantert på plass.

Publisert lørdag 13. mars 2010 kl. 16:15.
Sist oppdatert lørdag 13. mars 2010 kl. 10:53.