Bør vi kartlegge barna våre?

Regjeringen ønsker å gi et tilbud om språkkartlegging av alle treåringer i landets barnehager. Forslaget møter solid motstand fra mange førskolelærere og forskere. Tidligere denne måneden startet en gruppe fagfolk Barnehageoppropet, en underskriftskampanje mot en slik kartlegging.

Trenger vi å kartlegge språkferdighetene til treåringene våre? Si din mening i debattfeltet.

En av initiativtakerne bak oppropet er Morten Solheim fra Tønsberg. Han er førskolelærer, masterstudent i førskolepedagogikk og redaktør for nettstedet barnehageforum.no/student.

Foruten flere framstående professorer, har folk som kjendispedagogen Jesper Juul og tidligere Tunsberg-biskop Sigurd Osberg signert oppropet.

Solheim er opptatt av at foreldre skal vite hva de får tilbud om.

– En språkkartlegging av alle barn vil gi mer fokus på språk og mindre på lek og vennskap, som man vet er de viktigste forutsetningene for livet videre, sier Solheim.

Ikke bare forberedelse

Han mener det er viktig å huske at barndommen også er et liv, ikke bare en forberedelse til å bli voksen.

– Norske barnehager har en sosialpedagogisk tradisjon som vi berømmes for. Barn blir sett på som hele mennesker som lærer gjennom lek. Nå dreies det mot en skoleforberedende tradisjon, mener Solheim.

Fornøyde på Tiriltoppen

I Tiriltoppen barnehage på Nøtterøy er stemningen atskillige hakk bedre med tanke på kartlegging. Der har de i drøye to år systematisk observert barna og ført inn resultatene i observasjonsskjemaet «Alle med». (Se det lille bildet.)

– Jeg avventer hva departementet legger i begrepet kartlegging. Er det systematisk observasjon av barn, så har vi veldig gode erfaringer med det, fastslår daglig leder Marion Berg Kolpus.

Hun ble kjempebegeistret da hun oppdaget observasjonsskjemaet «Alle med».

– Som styrer er jeg pålagt å kunne dokumentere at vi ser hvert barn og dets utvikling. Vi har 90 barn her, «Alle med» gjør det enkelt å ivareta dette pålegget, fastslår Berg Kolpus og viser fram skjemaet. Det er delt opp i de seks utviklingsområdene sosio/emosjonell, lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansing/motorikk, og språk.

– Ved å bruke et slikt skjema fanger vi tidlig opp de som strever, påpeker Berg Kolpus.

Hun er klar over at mange i fagmiljøet er skeptisk til denne typen systematisk observasjon.

– Mange mener man skal være forsiktig med å ha for mye dokumentasjon på et barn for ikke å stigmatisere det og låse det i et bilde. Men dette er en samling av alle metodene for observasjon som er gjort tidligere, mener Marion Berg Kolpus.

Gir godt samarbeid

– Skjemaene gjør det lett for nye pedagosiske ledere å få et overblikk over hva barnet kan. Det er lett å dokumentere at barnet blir sett, og det er et godt verktøy for å samarbeide med PP-tjenesten, sier Berg Kolpus.

Førskolelærer og pedagogisk leder på avdelingen Aurora, Elisabet Viken Karlsen, har vært ved Tiriltoppen i to år. Hun synes «Alle med» er et bra arbeidsverktøy. Før foreldremøtene hvert halvår, setter avdelingen seg ned og går gjennom skjemaene for hvert enkelt barn.

– Alle på Aurora kjenner barna og får være med å uttale seg. Skjemaet er et godt utgangspunkt for samtale med foreldrene, sier Viken Karlsen.

Snevert fokus

Morten Solheim har også erfaring med observasjonsskjemaet «Alle med», og er ikke like begeistret.

– En gang jeg gikk ut i avdelingen for å observere en fireåring, endte det med at hun klatret opp på en stol, tok tak i skjemaet og ropte: «Se meg da, Morten!» Jeg hadde forsøkt å se henne gjennom skjemaet. Men hun ville vise meg at hun kunne fly. Å bruke slikt skjema snevrer inn fokuset i barnehagen. Personalet ser på det som står i skjemaet, man ser ikke hele barnet.

– Er det ikke positivt å fange opp barnas eventuelle problemer tidlig?

– Jo, men å kartlegge alle for å finne noen, tror jeg er bortkastede ressurser. Da er det bedre å bruke de ressursene på barna som virkelig trenger det, mener Solheim.

Publisert mandag 29. mars 2010 kl. 06:00.
Sist oppdatert mandag 29. mars 2010 kl. 09:51.