Brunsneglene inntar hele Sør-Norge

Den brune Iberiaskogsneglen, som også har fått tilnavnet mordersneglen, går altså ikke bare løs på planter og bær. Også vanlige skogssneglen blir et offer for mordersneglen.
– Undersøkelser vi har gjort tyder på at bestanden av svart skogssnegl går tilbake der Iberiaskogsneglen etablerer seg. Dette skyldes trolig konkurranse mellom de to artene, sier forskningssjef Trond Hofsvang ved Planteforsk til NTB. Den aggressive brunsneglen dreper rett og slett den svarte skogssneglen.
Planteforsk forbereder nå en biologisk krigføring mot brunsneglene, men metoden som er tenkt brukt er foreløpig ikke godkjent her i landet.

Flekkvis

Brunsneglen ble først oppdaget i Norge for 14 år siden. Den ble da funnet bare tre steder, i Kråkerøy, Langesund og Molde. Dette tyder på at den er kommet til landet med folk som har vært på reise sør i Europa. Sneglen hører naturlig hjemme på den iberiske halvøy (Portugal og Spania).
Hofsvang forteller at utbredelsen i Norge eksploderte rundt 1993/94, og at sneglen nå finnes i de fleste fylker i Sør-Norge. Men utbredelsen er fortsatt flekkvis. Den kan være helt fraværende enkelte steder, mens den finnes i store mengder bare noen mil unna.
– Brunsneglene hører ikke hjemme i norsk fauna, men er trolig kommet for å bli. Bare en skikkelig lang og kald vinter med mye barfrost og dyp tele kan ta helt knekken på dem, sier Hofsvang.

400 egg

En enkelt Iberiaskogsnegl legger så mye som 400 egg. Eggleggingen skjer om sommeren og utover høsten. Om høsten dør de voksne sneglene.
På steder som har stor utbredelse av brunsnegler er det vanlig at hageeiere har gått til privat krig mot sneglene, ved å plukke dem, sette opp ølfeller, strø salt eller kalk. Forskningssjef Trond Hofsvang sier at å fjerne brunsnegler ved å plukke dem er en effektiv måte å holde bestanden i sjakk på. Hageeierne kan også gjøre mye ved å passe på rundt komposthauger, som er yndede overvintrings- og eggleggingssteder -og ved å holde det mest mulig tørt i hagen.
Fuglene bryr seg ikke om brunsneglene, og franskmenn bare fnyser når det antydes at sneglene kan spises. Derimot er pinnsvinet glad i brunsnegler, men bestanden av pinnsvin er kraftig redusert. Også grevlingen er glad i brunsnegler.
Planteforsk arbeider for tiden med å finne alternative måter å bekjempe sneglene på, ved såkalt biologisk bekjempelse eller biologisk krigføring. Nematoder, som er mikroskopiske rundormer, lever som innvendige parasitter i snegl. Nematodene formerer seg og dreper til slutt sneglen. Nematoder mot andre skadedyr er godkjent i Norge, men foreløpig ikke mot snegl.
NTB