Byens beste maskinister

– Dette er langt fra hvite duker og vinpakker, sier Kniv og lar blikket vandre i det store herskapelige lokalet.

Stuer på rekke og rad, kakkelovn, fyr i peisen foran fretex-møbler, vinterhage og utsikt utover fjorden.

– Restauranten er full av sjel og personlighet, men kan kjøkkenet sette sammen en treretter slik vi konservativt nok ofte er ute etter?, spør Karaffel.
– Jeg tar ansvar for de første rettene, sier Kniv som kjapt får oversikt over menyen. Tapas til Karaffel og Laksetartar til meg! Servitøren er blid og enig og anbefaler pils til måltidet.

– Det føles naturlig her, smiler Karaffel.

I vinterhagen twitres det trådløst, foran peisen har en venninnegjeng funnet kjemien over noen kopper te, lenger inn i lokalet sitter noen kamerater som muligens er på studieutlån til hovedstaden.

– Klientellet er ungt i den gamle kongsgården, jeg må innrømme at jeg har tenkt på stedet mer som en cafè enn en restaurant, sier Karaffel.
– Jeg har en følelse av at dette huset ikke kan klassifiseres så lett, svarer kniv.

Nye drivere overtok huset i fjor sommer og satser på flerbruk. Maskinistenes Hus samarbeider med Tønsberg Roots Club, arrangerer faste quiz-kvelder og har DJs i helgene.

Sterk åpning

Til forrett serveres greske kjøttboller med tzatziki og asparges med parmaskinke til Karaffel.

– Særdeles delikat presentasjon, hvis smakene er like imponerende er jeg solgt, sier Karaffel.
– Smakene er rene, enkle og svært gode. Asparges rullet i parmaskinke kan man spise mange steder, men perfekt tilberedt med en syrlig appelsinvinaigrette er dette allerede en personlig favoritt.

Knivs laksetartar med aioli får også skryt.
– Frisk, syrlig laks med en fløyelsmyk aioli, forrettene er en positiv overraskelse, er Knivs konklusjon. Servitøren er oppmerksomt og diskret tilstede når vi trenger han, usynlig ellers. Det er korrekt og god service, sier Karaffel.

De malte ikea-stolene som står ved mange bord kler lokalet dårlig og kunne med fordel vært byttet ut. Ellers er variajonen i interiøret positivt miljøskapende.

– Knivs MH Burger kunne vært en rustikk signaturrett fra et rocka kjøkken, men er i overkant godt stekt og mangler det lille tilbehøret ekstra for å bli en burgerklassiker.

– Bacon, cheddar og råstekte poteter er godt og riktig, men med coleslaw, syltet agurk og hjemmebakt burgerbrød hadde innertieren vært et faktum, smatter Kniv.

Karaffels kyllingconfit serveres med ovnsbakt potetpurè, spinat og avocadosalat.
– Kyllingen er saftig, glovarm og massivt krydret. Spinaten er et godt følge og smaker deilig av salt og hvitløk. Potetpurèen er fyldig og generøst porsjonert.

– Maten her er bedre og rimeligere enn det som serveres på flere steder et steinkast unna på brygga, sier Kniv.

Menyen er relativt safe og krever hyppig utskiftning for at ikke stamgjestene skal gå lei. For stamgjester må man få med denne kombinasjonen av pris og kvalitet.

Dessertene, brownies og ostekake, er helt greie, ferdiglagde kaker som presenteres på en delikat måte. To doble espresso med tykk crema setter et verdig punktum for en hyggelig kveld i Storgata.

De nye kreftene på Maskinistenes Hus har tatt vare på styrkene som ligger i det store, flotte trehuset. Servicen er akkurat så uformell og hyggelig som vi forventer og kjøkkenet leverer bedre enn noensinne.

Spisevennene blir sikkert å treffe på sommerens uteservering.