– Bygg opp muren igjen
TØNSBERG: Ringmuren rundt ruinene av Tunsberghus på Slottsfjellet bør gjenreises, mener kulturformidlerne Terje Gansum og Terje Floberg. Riksantikvaren lytter interessert.
TØNSBERGS STOLTHET: Fra lufta er det lett å se restene etter Norges største middelalderanlegg. Nå kommer igjen kravet om å gjøre byens stolthet mer synlig ved å bygge på ringmuren - i første omgang. Foto: Per Gilding
REKONSTRUERT FØR: – Mesteparten av det vi ser av ruinene i dag ble gjenoppbygget på 1920- og 30 tallet. De små sinkmerkene som følger muren hele veien rundt markerer skillet, forteller Gansum. Foto: Anne Charlotte Schjøll
SPENNENDE TANKE: – Jeg får ofte spørsmål fra turister på mine mange turer her, men det er ikke så mye å vise fram. Det er en spennende tanke å bygge på ruinene, synes Slottsfjells-nabo Kirsti Fønhus. Foto: Anne Charlotte Schjøll
Tunsberghus
• Norges største borganlegg i middelalderen.
• Ruinene ligger på toppen av Slottsfjellet (Slottsfjelltårnet ble reist i 1888.)
• Borgen var også residens for konger som Håkon Håkonsson, Magnus Lagabøte og Håkon 5. Magnusson, hovedsete for landets forsvar og et administrativt sentrum.
• Besto av en indre borggård med kirke, kongshall og hovedtårn, samt kjøkken og borgstue.
• Ringmuren målt til 790 meter omkranset festningsanlegget, med rondeller, halvrondeller, porttårn og kastell.
• Borgen har trolig eksistert før 1100-tallet, og hadde sin storhetstid på 1300-tallet.
• I senmiddelalderen mistet Tunsberghus sin militære betydning, og begynte å forfalle. Ble plyndret og brent i 1503.
– Tiden er inne for å skjøte på ringmuren, kanskje halvannen meter i høyden, for å vise at Norges største middelalderanlegg ligger her, mener Terje Gansum.
Som arkeolog i en årrekke, og nå som leder av Kulturarv i Vestfold fylkeskommune kjenner han historien til det som var landets viktigste festningsanlegg på 1200- og 1300-tallet svært godt.
Residens for konger og maktelite, stedet der viktige avgjørelser ble tatt, og blodige kamper utkjempet. Borgen brant i 1503, og ble aldri bygget opp igjen.
På avstand er det lite som vitner om fordums makt og prakt på Slottsfjellet i dag. Slottsfjellstårnet ble som kjent reist til byens 1000-årsjubileum i 1888, og har lite eller ingenting med Tunsberghus å gjøre.
Vis det fram
Man må gå tett på for å få opplevelsen av festningsanlegget i dag. Selv etter besøk på Slottsfjellet blir mange skuffet – for hvor er egentlig denne muren? Og hvor lå borgen?
– Det er vanlig i en del andre land å restaurere kulturminner slik at de ser hele ut. Det finnes gode og dårlige eksempler, men vi kan gjøre det på vår måte. Ringmuren var for eksempel høyere enn halvannen meter, men målet er å vise at Tønsberg var en borgby. Det at muren synes utenfra – fra havna og Semslinna – ville vært fantastisk. Og gitt folk lyst til å gå opp dit, hevder Gansum.
LES OGSÅ: Legger planer for Slottsfjellet
LES OGSÅ: Slottsfjelltrærne til politikerne
– Mange er ikke klar over at mesteparten av det vi ser av ruinene i dag ikke er originalt, men ble gjenoppbygget på 1920-og 30-tallet. Da bør vi i vår tid også kunne rekonstruere, for det er ikke noe som har gått ut på dato, synes Gansum.
Turistmagnet
Også prosjektleder for Middelalderfestivalen, Terje Floberg, synes det er en super tanke å reaktivere historien på denne måten.
– Jeg vil gjerne at hele borganlegget blir gjenreist. Man får ikke føling med størrelsen og dimensjonene på dette mektige anlegget slik det ligger i dag. Men for å starte et sted, er det fornuftig å begynne med muren, sier Floberg, som drar i gang byens åttende Middelalderfestival om en drøy uke.
Han synes poenget med kulturarven er å fortelle historien til kommende generasjoner.
– Jeg tror et borganlegg kan bli en turistmagnet, og gjøre byens befolkning mer stolte av historien, sier Floberg.
Tenkt før
Det er ikke første gang ideen om å bygge opp borgen på Slottsfjellet kommer opp. Det har vært gjort ved flere anledninger før, oftest til sterke motreaksjoner.
Blant annet støttet Terje Gansum tanken for rundt ti år siden. Da ble det tvert nei fra Riksantikvaren, og kjeft fra både folk i byen og fra fagmiljøene. Nå tror Gansum at klimaet for gjenoppbygging er i ferd med å snu.
Selv sitter han i en arbeidsgruppe på fire initiert av blant andre Tønsberg-ordfører Petter Berg. Der sitter Ketil Teigen fra kommunen, Haakon Livland fra Slottsfjellsmuseet og John Fredrik Wallace fra Vestfoldmuseene, som ser på framtidig bruk av hele Slottsfjells-området. Og Riksantikvar Jørn Holme holder døra på gløtt.
– Riksantikvaren lytter til våre forslag, og det er veldig positivt. Nå skal vi tillate oss å tenke store tanker, ha dialog med folk for å få gode ideer, så får økonomi og politiske prosesser komme etter at vi har levert våre forslag 1. september, sier Gansum.
Hva mener du? Skal vi beholde Slottsfjellområdet slik det er i dag, eller gjenreise muren? Skriv din mening i kommentarfeltet!














