De bestemmer hvordan vi bor

– Noen må jo bestemme, humrer Rom123-redaktør Anne Vestad.

Vi har spurt om hvorfor det absolutt skal være slik at tre kvinner fra Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme skal styre hvordan vi skal ha det i heimen. Det er jo nettopp fra disse bladene norske kvinner, og noen menn, henter ideene til hvordan det skal se ut, i alle fall innendørs.

Leservinnere

Når opplagstallene for ukebladene kommer om noen få dager, er stalltipset at de tre bladjentene styrer støtt: Vakre Hjem og Interiør, Rom123 og BoligPluss suser oppover.

Som nesten alle de andre bladene i interiørnisjen, den med kvinner i alderen 25-60 i målgruppen. Det finnes 14 av slike blader, bare på norsk. Pluss en drøss utenlandske; Narvesen har egne seksjoner i hylla for dem.

Lyse farger, i variasjoner rundt grått og eggeskall, preger det norske folkehjemmet. Gjerne fylt med betydelige innslag fra IKEA. Minimalismen er ofte kolorert med et eldgammelt kjøkkenbord fra bestemors tid, og kanskje står det en nedsittet lenestol fra loppemarkedet inn til sofabordet.

Og på veggen henger det en dekorasjon av rekved.

Altså omtrent som et representativt interiørbilde i Vakre Hjem og Interiør, styrt av Marianne Nordby fra skipperhuset på Tjøme. Eller i Rom123, der Anne Vestad har hendene på rattet, noen ganger fjernstyrt fra barndomshjemmet i Årøsund. Eller i BoligPluss, der Tønsberg-jenta Christina Dorthellinger regjerer.

Tilbaketrukket villa

Selv har hun tatt konsekvensen av at redaksjonen på 4,5 stillinger holder til i Oslo. Når arbeidsdagen er over, kan hun gå fra et arbeidsliv fylt av interiørreportasjer til et hjem som gjerne kunne vært med, det også. Sammen med mannen sin slo hun for elleve år siden til på et nylig istandsatt, staselig hus på St. Hanshaugen. Murhus. Passe tilbaketrukket på den ett mål store tomten. Pris da: 3,5 millioner kroner. Forferdelig mange penger, syntes paret. I dag er verdien mangedoblet. Prisen var at familien måtte bo i byggestøv og på feltsenger og levde relativt spartansk mens leieboeren i etasjen over finansierte prosjektet.

Siden har Dorthellinger brukt tiden på å fylle hjemmet med sine ting. Trendy så det holder, altså. Personlig skal det være. Rene flater i lyse farger. Møblert med gammelt og nytt om hverandre. Vintage og Shabby Chic-stil, som amerikanske Rachel Ashwell komponerte.

Denne grove og finslige stilen om hverandre, se for deg tømmervegger og hvit sofa med myke linjer. Og pledd. Bortsett fra at Shabby Chic er på vei ut og erstattes, ifølge Rom123, av wabi sabi. Japansk. Betyr ydmyk skjønnhet, og er det stikk motsatte av hard minimalisme. Se for deg pledd og tekopp og lett krøllete linduker, tilsynelatende litt tilfeldig lagt over loppemarkedbordet i litt malingslitt furu.

Dorthellingers hjem har ikke vært i BoligPluss. Ennå. Det samme gjelder barndomshjemmet til Anne Vestad i Årøsund.

– Jeg er veldig glad i huset, sier tedrikkende Vestad og lar blikket seile ut av rommet og ut, ut forbi snøfonnene til delvis islagte Årøsund, videre ut over Oslofjorden, som krummer seg og gjør Østfold usynlig bak horisonten, der bak noen holmer og skjær.

Så flytter Anne Vestad blikket tilbake til stua og erklærer at hun har en egen forkjærlighet for lamper.

Flos-lampe

En kikk i taket forklarer hva hun mener. Der henger en italiensk Flos-lampe, og ved den svenske godstolen står en ultraren leselampe hun bare måtte, måtte, måtte ha, selv om prisen nesten kunne dekket en flybillett til Vestad og hennes fotografmann til deres inderlig kjære Provence.

– Jeg har alltid vært interessert i interiør og design, men noen hobby har det aldri vært, forteller Vestad, som inntil for tre år siden var journalist i herværende avis før hun ble hyret av Hjemmet Mortensen Forlag til å dra i gang enda et interiørblad, i en bladnisje som nordkvinner tilsynelatende ikke kan få nok av. Nordkvinner, ja, som er noe annet enn nordmenn.

For fra Tjøme har Marianne Nordby fortsatt kontrollen på Vakre Hjem og Interiør, som hun sammen med mannen startet for bare fem år siden, og som vokste seg til en lesersuksess med 85.000 i opplag, noe som plasserer bladet rett under legendariske Bonytt.

– Utenlands selger vi mange blader i Danmark, men særlig Sverige, forteller Nordby, som for et drøyt år siden tok konsekvensen av familiens Tjøme-opplevelser.

Landlig

– Vi leide et hus her hver sommer, og for hvert år som gikk, ble det vanskeligere og vanskeligere å dra hjem igjen til de dype skogene på Harestua utenfor Oslo. Der bodde vi i en villmarksvilla. Her har vi kjøpt et sørlandsk skipperhus.

– Og begge deler er helt korrekt og trendy, ifølge motebiblene?

– He, he, vi er nok i Country Living-segmentet, ja.

Paret har solgt bladet til Aller-forlaget, med klausul om at de skal fortsette å jobbe der.

Når vi spør de tre damene om hvilken stil vi arme lesere bør legge oss på for å være midt i trenden både nå og om 10 år, er svaret et entydig og rungende: Kjør personlig stil. Kjør gjenbruk. Kjør lyse, nordiske farger på vegger og i tak, men fargelegg gjerne med møbler eller gardiner.

Råest er kanskje Marianne Nordby, som faktisk anbefaler folk ikke å se for mye i interiørbladene, men heller få egne ideer.

– Jeg synes at nordmenn er veldig flinke til å innrede. Selvsagt kan det skyldes at utvalget i interiørforretningene er mye større nå enn for bare få år siden. Billigere er det også blitt. Home&Cottage-stilen tar mer og mer over.

I motsetning til streng minimalisme, tillater den nesten hva som helst.

Gjenbruk og IKEA

– Vi har faktisk ikke nådd toppen når det gjelder trenden med gjenbruk, konstaterer Christina Dorthellinger i BoligPluss.

Selv har hun, som nesten alle sine lesere, tilbrakt timer på IKEA, også for å bli inspirert. Og for å handle. Det preger hjemmet.

Men da den elskelige, gamle sofaen ble sliten og utdatert i ansiktet, hadde ikke familien hjerte til å kaste den ut. De saumfor møbelstopperverkstedene, og slet den til en håndverker på Ringerike, som leverte det beste tilbudet.

Lyse treslag

– Furua, sier Dorthellinger, – furua er på vei inn igjen også. Kanskje i litt finere utgaver enn de møblene vi husker fra 80-tallet, gjerne forsiktig hvitbeiset.

– Men også bøk, lønn, lutet tre, ask, gran. Rekved er på full fart inn i de tusen hjem både i bord, hyller, speil og andre ting

Hun nevner ikke mahogni og palisander med ett ord.

Rom123-redaktør Anne Vestad er langt på vei enig med sin konkurrent .

– Det viktigste er at man liker det man kjøper. Det betyr ikke nødvendigvis at man følger en trend.

Når det er sagt, så tror Vestad at vi alle lar oss påvirke av trendene, og de er farget av tiden vi lever i. Akkurat nå betyr det … nettopp, gjenbruk.

– Vi er ferdige med maksimalismen og krystallkronetiden. Nå er det back to basic. Vi legger gjerne noen ekstra kroner i det som skal vare, det lønner seg. Og så kjøper vi det andre på bruktmarkeder.

– Nå er det jo miljøvern som gjelder, sier hun.

– Så hvis folk kaster noe som egentlig kunne vært gjenbrukt, har de misforstått.

Gullramme

Og så hender det at man stuper over noe som bare må med hjem. Som da hun og mannen Per Gilding, i et romersk smug, falt en smule i staver over et klassisk stilleben.

– Vi syntes det hadde noen ganske uvanlige kvaliteter til å være laget på gata, erklærer Vestad om bildet, som har fått æresplassen over spisebordet på kjøkkenet.

Det samme gjelder maleriet som virkelig preger stua, kjøpt på et galleri i Aix en Provence. Med skimrende gullramme.