Derfor skiftet de parti

– Huff, det hadde jeg nesten fortrengt, humrer Frps stortingsrepresentant Per Ove Width om sin fortid i Tjøme Arbeiderparti. Det var Aps manglende støtte til en lokal fisker i en betent bryggekrangel på slutten av 60-tallet som førte Width over i de partiløses rekker. Etter noen år kastet han seg på Frp-bølgen som skylte over Tjøme på slutten av 70-tallet.
Det var med andre ord ikke et ideologisk oppgjør med arbeiderbevegelsen som lå til grunn for partibyttet.
– Nei, det var jo en ganske banal sak, kommenterer Width selv, som sånn sett er i samme båt som haugevis av norske velgere. Spesielt i kommunevalgene er det partienes ståsted i enkeltsaker – ikke ideologi eller partilojalitet – som ofte er avgjørende for hva folk stemmer.
Og velgerne er stadig på vandring. Trenden er bare blitt sterkere og sterkere i norsk politikk siden 1980-tallet. Ved stortingsvalget i 2005 ble det satt en foreløpig rekord: Hele 40 prosent skiftet parti fra 2001 til 2005, ifølge den store velgerundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.

Frustrasjon og forvirring

Holmestrands brumlebasse, Olaf Brastad, er intet unntak. Hans politiske karriere spenner seg fra Unge Høyre, et bitte lite sveip innom SV før han til slutt gjorde kort prosess og startet By- og bygdelista, der han nå forsøker seg på comeback som ordfører.
– Mitt politiske syn var for sammensatt til å tilhøre noe bestemt politisk parti. Jeg opplever samme frustrasjon som mer enn 90 prosent av norske velgere. Jeg sliter også med tilhørigheten. Det er partienes egen skyld, fordi de flytter seg fra velgerne. Derfor startet vi By- og bygdelista, forklarer Brastad, som ikke tror det blir færre velgere på vandring.
I Re er det Frode Hestnes som står for det mest markante politiske skiftet. Etter 14 år som Høyre-politiker, både i kommunestyret og fylkestinget, takket han i fjor sommer for seg. I år stiller han til valg for Re Fremskrittsparti.
– Høyre i Re går mer mot midten, det sosialistiske, enn jeg kan være med på. Den største forskjellen mellom Høyre og Frp her, er viljen til drive politikk. Høyre tar omveier for å nå samme målet, mener Hestnes.

Alkoholpolitikk og høyredreining

Også KrFs gruppeledere på Nøtterøy og Tønsberg, henholdsvis Ragnar Skau-Nilsen og Øyvind Oppegård har fortid i Høyre.
Skau-Nilsen var aktiv Høyre-mann i to perioder da han bodde i Våle på 60-tallet. EF-saken og for liberal alkoholpolitikk ble Høyres bane i Skau-Nilsens politiske liv.
Øyvind Oppegård skylder på tidligere partileder Jan Petersen.
– Han dro Høyre enda lenger til Høyre. Partiet gikk fra å være et verdikonservativt parti til et liberalkonservativt parti på 80-tallet. Jeg fant meg ikke hjemme der. Det var mange som gikk fra Høyre til KrF på den tida, erindrer Oppegård.
Ved forrige stortingsvalg var det SVs og KrFs velgere som var minst lojale, men SV har i hvert fall en lojal velger i Tønsberg: Bystyrerepresentant Andreas Wohl.
Han omtaler sin aktive karriere i Frp som "gamle Oslo-synder".
– Jeg ser lengre enn min egen navle, jeg har fått sosial samvittighet, lyder Wohls forklaring på overgangen fra Frp til SV. Han har også korte opphold i Unge Høyre ("bare for å slippe inn på juleball") og Det Liberale Folkeparti på samvittigheten, men SV er definitivt endestasjonen.

Arv og status

Hortens Ap-ordfører Nils Henning Hontvedt forlot det samme partiet for godt i 1991.
Det var utenrikspolitikken og EU-saken som både ble veien inn og ut av SV for Hontvedt.
– EF var hovedgrunnen til at jeg meldte meg inn i SV i 1973, men så endret verden seg, muren falt, men SV endret seg ikke, forklarer Hontvedt, og fortsetter:
– I stedet ble partiet veldig nasjonalt orientert, mens Ap gikk inn i utviklingen av ny politikk. Det logiske svaret for meg ble på 90-tallet ja til EU, fordi unionen var et mulig instrument for alleuropeisk sikkerhetspolitikk og sosialpolitikk.
Hortensordføreren avviser imidlertid at skiftet var et ideologisk oppgjør.
– Jeg vokste opp i et Ap-miljø, men vi hadde en sterk føring på at Ap og SV var to sider av samme sak. Det mener jeg fortsatt. SV ble jo også dannet av en utbrytergruppe fra Ap på grunn av utenrikspolitikken, sier han.
Hontvedt er overbevist om at velgerne ikke slutter å vandre med det første.
– Vi får ikke lenger velgere gratis som følge av arv og status. Det er en velgervirkelighet vi må finne oss i å leve i.