Doktor på erosjon

Doktorgraden forsvarte hun tidligere denne måneden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Erosjon og avrenning fra jordbruksarealer i Norge varierer fra år til år.

Ny kunnskap

For å kunne bekjempe dette, er det viktig med kunnskap om hvordan erosjonen kan måles, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å forhindre prosessen.

Heidi Anette Grønstens doktorgrad handler om nettopp dette.

Hun ble cand.scient. i hydrologi ved Institutt for Geofysikk, Universitetet i Oslo i 1998. Under doktorgradsarbeidet var hun ansatt ved Institutt for Plante- og miljøvitenskap. Hun jobber i dag ved seksjon for Miljøtilsyn ved Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Grønsten opplyser at jorderosjonen fra arealer med kornproduksjon i Sørøst-Norge, kan være betydelig, avhengig av nedbørsmengde, jordtype, terreng og ikke minst jordbrukspraksis.

Dårligere drikkevann

Næringsrik matjord blir transportert til bekker og innsjøer, og forårsaker oppblomstring av alger og reduserer kvaliteten på drikkevannet.

Tap av matjord vil også på lang sikt føre til forringelse av dyrkingsjorda og til reduserte avlinger.

Derfor er det helt nødvendig å forstå – og finne metoder for å måle effektiviteten på tiltak som kan hindre erosjon.