En dundrende hodepine

Lørdag 22. juni 1957. er en stor dag for Tønsberg-distriktet. Endelig skal den gamle Kanalbroen, på folkemunne døpt Long Island, pensjoneres.

Ordfører Thorvald B. Olsen klipper snoren, saksen fra Marthinsens Sølvvarefabrikk er til og med spesiallaget for anledningen. Tusener møter fram, en tropp fra Tønsbergs Turnforening defilerer over den nye klaffebroen og MS Karmøy bryter snoren som var spent mellom brokarene.

Historien forteller ikke hvordan de feiret, men sannsynligvis feiret de at trafikkutfordringene over, og gjennom kanalen, var løst i overskuelig framtid.
Sannsynligvis feiret de skikkelig. For siden har trafikk-Tønsberg vært i en eneste stor bakrus.

Mange hoder. – En tragedie, sukker tidligere Ap-ordfører Roar Tandberg fra Tjøme, når vi ber ham prøve seg som historisk kartleser.

Han er bare en av mange som har engasjert seg i det som er blitt distriktets største hodepine, en vedvarende, dundrende hodepine. Folkets nei til ytterligere bompengefinansiering i 2005 har ikke fungert som smertestillende.

– Jeg tror fortsatt at fornuften seirer. Nøtterøy må få en trafikkløsning utenom Tønsberg sentrum, slår bomringmotstander Ragnar Torgersen fast. For ham ligger fornuften i en løsning over Vestfjorden og mer penger fra staten enn fra bilistene.

– Når du ser dagens kaos, angrer du?

– Nei, jeg gjør ikke det, selv om konsekvensen er at alt later til å ha stoppet opp. Jeg tror faktisk det som skjer nå fører til press på politikerne for nye løsninger. Så kanskje det er godt for noe selv om det er aldri så galt, mener Torgersen.
Det siste synspunktet deles av Høyre-politiker Erik Holmelin. Nøtterøy-mannen leder nå fylkeskommunens hovedutvalg for samferdsel og næring. Som ordførerkandidat til valget i 2003 la han sin politiske prestisje i fase2 og bomringen, og var en av mange som fikk svi da velgerne gikk til urnene.

–Det er jo ikke ønskelig med slike slikt kaos, men det viser jo nødvendigheten av en løsning. Utfordringen er å nå fram til folk flest, sier Holmelin med et smil.
Det er jo for lengst konstatert at folk flest bor i Kina og ikke i Tønsberg-distriktet, og folk flest er ikke akkurat en ensartet gruppe.

– Yrkesaktive som er avhengig av å passere Kanalbroen og Mammut-krysset hver eneste dag i rushet ser nødvendigheten, andre gjør det ikke i like stor grad. Før vi får et markert stemningsskifte blant akkurat folk flest blir det ingen ny folkeavstemning om løsninger og finansiering, mener Holmelin.

Ulykke. Ved 20-tiden mandag 29. desember 2008 raser en Audi-sjåfør rett inn i historiebøkene. Eller rettere sagt, rett inn i boksen som styrer signalanlegget i Mammut-krysset.

Denne gang er det ikke en Kanalbro som nekter å lukke seg som utløser køkaos fra øyene.

Det er ventetiden på fire uker før ny styringsboks ankommer fra Østerrike og er ferdig programmert til å styre krysset. Et kryss det dundrer 40.000-50.000 kjøretøyer gjennom på de mest trafikkerte dagene. Ropene om løsning gjaller igjen.
"Kjempesmart å benytte denne muligheten til å bygge rundkjøring her, da hadde det blitt mye mer flyt i trafikken... det er gjort på et par netter å bygge rundkjøring som fungerer..." Det skriver byggmester bob på tb.no dagen etter kollisjonen.
Om denne figuren er representativ for folk flest, eller kjenner godt til historien, vites ikke. Har du fulgt trafikkproblemene vokse fra en liten elefant til en stor mammut, da er du sannsynligvis nærmere pensjonistalderen enn oppkjøringen til førerprøven.

Mange ideer. For det er ikke forslag til løsninger det har skortet på.
Kalenderen er knapt krøpet inn på 60-tallet før diskusjonen om ny fastlandsforbindelse er i gang. Nå følger en lang, lang rekke med ideer, forslag, utredninger og politiske behandlinger.

Bru øst for Kanalbroen, ved siden av den eksisterende brua, fra Korten til Ramberg, fra Smørberg til Ramberg, over Vestfjorden. Tunnel meg her og tunnel meg der.
– Jeg tror nesten det ble for mange ideer etter hvert. Pensjonert veisjef Johan Lepperød kom til veikontoret i 1964, og Tønsbergs utfordringer var på bordet gjennom hele hans yrkesaktive liv.

– Og så har det vært litt for mange som bare har villet ha sin løsning. Det kan ikke fortsette slik, da blir det aldri noen løsning, mener nøttlendingen Lepperød.

Ulike interesser. 1000-kronersspørsmålet for dem som sitter i køen, ja og alle oss andre: Hvorfor har man ikke klart å finne en løsning når alle er enige om at trafikksituasjonen må løses?

– Ikke alle ville ha en løsning. Frp ville heller vinne et valg enn å få gjennom fase 2, er Erik Holmelins analyse. En annen nøttlending har et helt annet svar.

– Nøtterøy har aldri villet ha en løsning. Nå har Stokke overtatt den posisjonen, smeller det fra Audun Nordbotten.

Han har 40 år bak seg i veivesenet, bor nå i Vestskogen og ser løsningen vestover, over Vestfjorden og til Stokke.

– Det er ille at det er blitt slik det er. Jeg ville ikke valgt å bosette meg på Nøtterøy, sukker 75-åringen.

– Politikerne har alltid gjemt seg bak at det ikke finnes penger, mener Ragnar Torgersen som synes mange av løsningene også har vært altfor omfattende.

– For mange interessekonflikter, rett og slett, konkluderer Johan Lepperød.

– Jeg tror fortsatt ikke Vestfold kan vente særbehandling når det gjelder finansiering av vei. Vi regnes allerede som sære nok, sier Roar Tandberg.

Valget. Fra Ragnar Torgersens ståsted ser pengespørsmålet annerledes ut.

– Vi får et regjeringsskifte allerede til høsten, og da blir det mer statlig finansiering og ikke ensidig fokus på bompenger, konkluderer Torgersen.

Roar Tandberg tror ikke det er så lett. Sammen med de nå avdøde Høyre-ordførerne Erik Carlsen i Tønsberg og Svein Harding Hansen på Nøtterøy var han blant pådriverne til arbeidet med veipakken.

– Verken Erik eller Svein fikk oppleve noen løsning. Jeg tror ikke jeg får det heller.

"Rattmuffen". Mens du venter på om Torgersen eller Tandberg er sannspådd, så står du fortsatt i køen.

Hvis hukommelsen tillater, så klarer du kanskje å presse fram et smil når du får opp den svenske humorserien "Nöjesmassakern" på netthinnen, eller finner den på YouTube. Der avsluttet programlederen det parodiske
trafikkmagasin "Rattmuffen" i med følgende klassiske hilsen:

"Krama varandra i trafiken nu!"

Publisert onsdag 13. januar 2010 kl. 15:28.
Sist oppdatert onsdag 13. januar 2010 kl. 15:28.