Et fyrtårn av øyluksus

Engø Gårds store hager er pakket inn i snø når Kniv og Karaffel går forventningsfullt opp stiene mot restauranten.
– Nesten synd å ikke legge besøket til en varmere årstid, sier Kniv og ser for seg hageselskapene med bobler i glasset og vinterjakka pakket ned på loftet.

I peisestuen serveres raskt appetittvekkere og fordrinker mens kveldens meny presenteres av en servitør full av kunnskap og entusiasme. Karaffel mener seg fortjent til en femretter etter den 2 mil lange taxituren, noe Kniv ikke kan motsi.

– Peisestuens atmosfære er akkurat slik det skal være i en peisestue, sier Kniv. Men sammensuriet av dype sofaer med farger og mønstre fra svundne tiår gjør det fristende å ringe en interiørarkitekt.
– Dette er langt fra verdens ende, svarer Karaffel og nikker til servitøren som inviterer opp til restauranten i annen etasje.

Etter enda en appetittvekker kommer kveldens første virkelige høydepunkt, terrin av foie gras og andeconfit.
– Andelever kan ofte bli for fet for meg, men med små stykker saftig andelår og en fløyelsmyk jordskokkrem er dette helt suverent, smiler Karaffel fornøyd.

Landlig, fransk tjømeromantikk

Spisesalen har åpen himling og trehvitt tak med synlige bjelkelag. Bordene, som er plassert i behagelig avstand fra hverandre, er kledd med to lag duker.

– Servitørene på Engø må ha gått den beste skole, sier Kniv. Diskré tilstedeværelse, personlige på en proff og avslappet måte.
– Og vinpakker som jeg tidligere har kritisert som dyre og sparsommelige er på Engø proppfulle av toppviner og sjenerøst påfyll.

Neste rett, dampet ishavsrøye med en herlig kreativ, minimalistisk versjon av skagen toast og en fruktig, hvit Crozes Hermitage som følge viser at kjøkkenet har både humor og et nyslått medlem av kokkelandslaget.

– Som kritiker skal man holde litt igjen, sier Karaffel som ser at Kniv lar seg begeistre litt i overkant.
– Hva skal man si når mat, vin og rytmen i måltidet stemmer så godt?, spør Kniv uten å få svar. Rundt spisevennene sitter vennegjenger og romantisk anlagte par som lar den franske herregårdsstilen synke inn.

Fra Nordpolen til Verdens Ende

– Restaurantsjefen har gått fra Nordpolen til Verdens Ende, sier Karaffel og refererer til den nyansattes erfaring fra den sympatiske restauranten Victor som ligger på nettopp Nordpolen øst i hovedstaden.
– Det høres imponerende ut, svarer Kniv uten å kunne parere ordspillet.

På bordet er villam fra Austevoll servert. Lammesadel rullet med kyllingfarse og lammefilet toppet med provençalsk urtecrust, hestebønner, hvitløksconfit, grønnsaksragu og en delikat, tykk, innkokt glace (saus) får superlativene til å boble igjen. Mas de Daumas Gassac på hovedsakelig Cabernet Sauvignon danner perfekt partnerskap til hovedretten. Vinen, som på polet koster litt over trehundrelappen, viser at vinpakken er en god alliert på enkelte restauranter.

Til dessert kommer honningkake med mascarponesorbé, pistasjkaviar, gulrotkrem og rosemaling på tallerkenen som viser seg å være sjokolade ved nærmere ettersyn. Kniv er i himmelen og vanskelig å nå for å forklare at de rosa boblene i glasset er et italiensk svar på champagne, Bellavista Franciacorta Brut Rosè, også denne til godt over trehundrelappen der vin kjøpes.

Et besøk på Engø Gård er mye mer enn et restaurantbesøk. Akkurat som regningen for to ganger femretters gourmetmeny med vinpakke for kroner 3380,- ikke sier noe om to runder appetittvekkere, predessert med syltet ananas og kokosgranitè, kaffe og petit fours.

– Neste gang blir det med overnatting, sier Karaffel salig og lener seg tilbake i taxien mot fastlandet.
– Ja, og strålende sommer på Solkysten!

(Arkivartikkel fra 17.04.2009)