LIVET SNUDD OPP NED: Mary Joy Suson (20) har funnet seg godt til rette hos fosterfamilien på Veierland. – Jeg kommer til å savne brødrene mine når jeg reiser til London, sier hun. Foto: Per Gilding
Fikk ikke gå ut på fem år
VEIERLAND: Mary Joy Suson (20) ble nektet å gå ut av sin egen mor. I fem år måtte hun stort sett holde seg på rommet sitt. Nå jubler hun for et nytt liv på Veierland.
ERFAREN FOSTERMOR: Tove Dimmock.Foto: Per Gilding
Fosterhjem
- Et fosterhjem er voksne mennesker som gir omsorg til barn og ungdom som ikke kan bo sammen med egen familie.
- Det er stort behov for flere og ulike fosterhjem til barn i alle aldre.
- Alle som ønsker å bli fosterforeldre må delta på et kurs som varer i tre måneder.
- Fosterhjemgodtgjøring per barn per måned varierer fra 10.848 kroner til 12.981 avhengig av barnets alder.
Kilde: www.fosterhjem.no
– Det var en meget skjør, ung dame som kom til oss for fem år siden.
Fostermor Tove Marie Dimmock husker tilbake til dagen da 15 år gamle Mary Joy sto på døren.
Den landlige idyllen på Veierland står i grell kontrast til det hun opplevde i sine første år i Norge.
Mary Joy Suson kom til Norge fra Filippinene da hun var ti år. Mye fravær på skolen førte til at barnevernstjenesten ble varslet.
– Jeg hadde et dårlig forhold til moren min. Jeg var aldri ute med venner eller var med på fritidsaktiviteter, forteller hun.
Turde ikke gå ut
En dag sto det en barnevernskonsulent og ventet på henne etter skolen. Siden den dagen har hun ikke hatt kontakt med sin biologiske mor.
Da Mary Joy flyttet inn i det hvitmalte huset på Veierland sommeren for fem år siden, turde hun ikke å gå utenfor dørene. Hun holdt seg inne på rommet, slik hun var vant til.
– Det tok flere måneder å få henne til å gå ut, forteller fostermor.
– Jeg visste ikke om noe annet. Det å plutselig skulle være del av en familie var veldig rart. Jeg visste ikke hvordan man gjorde det.
Det virker fjernt nå. I september reiser Mary Joy til en skole vest for London for å studere teologi.
Familien Dimmock skulle i utgangspunktet kun være et beredskapshjem, men etter at Mary Joy hadde funnet seg til rette på øya, var det ingen som ønsket å flytte på henne igjen. Hun ble spurt om hun kunne tenke seg å ha familien Dimmock som fosterfamilie.
Dermed fikk hun plutselig to brødre, Alexander (17) og Scott (14). For halvannet år siden fikk familien enda ett nytt fosterbarn på ni år.
– De har brukt mye av tiden sin på meg og på de små tingene jeg trengte. Det var ikke vanskelig å si ja til å bli boende her, sier hun, og innrømmer at det i begynnelsen var litt slitsomt å forholde seg til ferjetider.
– Da jeg kom hit, synes jeg det var veldig fint her. Men da var det jo sommer. Det er litt annerledes på vinteren, ler hun.
– Tøft
– Det er tøft å være fosterforeldre. Det sprekker i noen hjem, sier Tove Dimmock.
– Disse barna trenger mer tid til det meste. Ofte er det mer krevende enn man har forestilt seg, sier hun.
Mary Joy ser lyst på fremtiden nå, og gleder seg til å flytte til London til høsten.
– Jeg kommer til å savne brødrene mine mest, og det å komme hjem og kunne prate med noen.
– Det blir nok verst for meg. Da blir vi kun fem her i huset, sier fostermor Tove.
– Men jeg er sikker på at det kommer til å gå bra. Mary Joy er en selvstendig jente. Jeg er stolt av henne.
