Fra nedslitt stall til herskapelig bolig

– Vi bor i historiske omgivelser, og det kjennes godt, sier Arne Kvaal.
– Vi fikk et hus med sjel. Da gjør det ikke noe at plassen er mindre, sier kona Aud.
Ekteparet Kvaal sa farvel til sin store, moderne enebolig på 175 kvadratmeter. De flyttet til Nedre vei 15 på Karljohansvern. Inn i det som en gang var stall, fjøs og bryggerhus på til sammen 75 kvadratmeter.
– Det så ut som et takras her. Ei rønne. Men vi så mulighetene, sier Arne.
I trekvart år holdt håndverkerne på med restaureringen. Her var det ikke bare å gå løs på vegger og tak med hammer og spiker akkurat som de ville. Huset, som ble bygd mellom 1841 og 1843, er fredet.
– Opprinnelig var det planlagt en landsby her med mange, lange brakker. Men så kom de ikke lenger enn til disse fire. Det ble for dyrt, forteller Arne.

Han og kona tar oss imot på kjøkkenet. Yndlingsrommet. Det som en gang var vognskjul for de høyere offiserer som holdt til i første- og annenetasje i nabohuset, deretter vaskerom og strykerom. Mye av historien på Karljohansvern kan besøkende få et innblikk i ved å se på den ene kjøkkenveggen til Arne og Aud. På maleriet signert kunstner Anders Kaardahl, som fikk frie hender til å male rett på veggen.
– Siden huset er fredet, fikk vi ikke lov til å lage et vindu på den veggen. Så da tenkte jeg at kanskje Anders kan male Karljohansvern ut fra sitt eget hode. Han holdt på her i tre uker, og resultatet er imponerende, roser Aud.
Ekteparet er ikke bare svært fornøyd med Kaardahls maleri på veggen. De er svært fornøyde med hvordan huset til slutt er blitt seende ut. Mange mente de var sprø som gikk løs på oppussingsprosjektet.
– Henry Gundersen var byggeleder her, han har mye erfaring med restaurering av hus. At det var fredet både innvendig og utvendig var mer plundrete enn vi forestilte oss. Men Riksantikvaren har fulgt opp prosessen, så vi er trygge på at huset er restaurert på en god måte.

Alle veggene innvendig er pusset med kalk, ikke betong og sement, slik at veggene puster. I soverommet, hvor det en gang sto to hester, legger vi spesielt merke til taket som er intakt fra 1840 og hvor bjelka i midten ikke er sagd – den er hogd. Og slik ser det ut i resten av huset også. Takbjelkene er originale.
Stua var fjøset og i taket ser vi rester etter inndelingen av båsene. Det oppussede badet i huset var tidligere oppholdsrom for stallkarer og fjøsfolk. Høyloftet er også møblert, men ikke isolert, og brukes derfor ikke vinterstid. I gangen nede består veggene av intakt rød murstein. Og gammelt stallutstyr er hengt opp til minne om en svunnen tid.