Graver i Tønsbergs nazi-historie

Rune Sørlie ved Vestfold fylkesmuseum fikk seg en overraskelse da han brakk opp de første gulvplankene på loftet på Berg gård. Under gulvet lå Tønsbergs mørke nazi-historie og ventet.

– Det var helt tomt for dokumenter og gjenstander i huset, men jeg forsto at det måtte være noe under her da jeg gikk loftet etter i sømmene. Da jeg åpnet den første gulvplanken fant jeg arkivet og en rekke effekter fra krigsårene. Det var ganske spesielt, sier Sørli, fotokonservator med 2. verdenskrig som spesialområde på Fylkesmuseet i Vestfold.

"Det hvite hus" på Berg gård, også kjent på folkemunne som Jarlsbergs enkesete, huset i krigsårene administrasjonsbygg og torturkammer for Norges eneste fangeleir drevet av nordmenn, Berg interneringsleir.

– De færreste er klar over at Norges kanskje mest brutale fangeleir lå i Tønsberg. Det er merkelig at denne historien ikke er mer kjent. Nå vil jeg få satt Berg på kartet, sier Sørlie.

Transittleir for jøder

Bergs mørke historie begynte da de første 60 jødene, i alderen 15 - 90 år, ankom 26. oktober 1942 i øsende regnvær. På den halvferdige leiren ble de innkvartert i jordgulvsbrakker uten isolasjon, ovner, senger, stoler eller vann. Hverdagen for jødene, mange fra lokalmiljøet, besto av hardt arbeid fra morgen til kveld, fysisk avstraffelse og tortur. For de fleste av jødene var Berg bare mellomstasjon på vei til fangeleirene i Tyskland. Av de 227 jødene som ble deportert fra Berg var det kun sju overlevende.
Under gulvplankene i det støvfylte loftet har Sørlie så langt funnet dokumenter med lister over innsatte, uniformsrester, og treleketøy som trolig er laget av de innsatte. Nå er han spent på hva som skjuler seg under resten av gulvplankene.

– Det er nesten som å være på skattejakt det her, sier Sørlie.

– Et helvete

– At det var nordmenn som drev leieren, og ikke tyskerne, gjorde ikke forholdene noe bedre. Snarere tvert imot. Det var mye hevnaksjoner mellom lokale ansatte og lokale fanger. Her kunne vokterne herse og drive akkurat som de ville, ingen brydde seg om hva som foregikk på Berg, sier Sørlie.

Behandlingen på Berg var kjent som særdeles hard.

– Fanger ble kledd nakne og måtte leve med grisene og spise grisefôr i dagevis. Stakk de hodet opp av grisebingen ble de skutt. Å komme til Berg framfor en annen fangeleir var ingen fordel. Her var det et helvete, sier Sørlie.

Ønsker informanter

Til høsten ønsker fylkesmuseet, i samarbeid med Berg fengsel, å åpne Berg for skoleelever i 9. og 10. klasse.

– De yngre generasjonene kjenner ikke til Berg. For ungdommene er dette med jødedeportasjon fjernt. Når jeg har reist med skoleklasser til konsentrasjonsleire i Tyskland får jeg ofte spørsmål om det var noen fra Vestfold som ble sendt dit. Nå har vi en unik mulighet til å formidle den historien, sier Sørlie.

Fylkesmuseet ønsker nå å komme i kontakt med alle som har historier å fortelle om Berg under krigsårene.

– Hvis noen har slektninger, objekter som er laget av innsatte eller personlig erfaring fra Berg, er vi interessert i at de tar kontakt. Vi er svært interessert i begge sider av historien, de innsattes og administrasjonens, sier Sørlie.

"Quislings hønsegård"

Berg gikk i 1943 fra å være transittleir for jøder på vei til Tyskland, til å være en leir for politiske fanger. På folkemunne gikk Berg under navnet "Quislings hønsegård", etter en tale Nasjonal Samling-lederen holdt i Horten våren 1943. Motstandsbevegelsen hadde provosert NS og okkupasjonsmakten ved å gå med røde, hvite og blå hønseringer på fingrene 17. mai. "Jeg har tatt konsekvensen av dette, og opprettet en hønsegård for dem på Berg ved Tønsberg", kunngjorde Quisling.

Fengselsledelsen tok initiativ til samarbeidet med fylkesmuseet tidligere i år.

– Vi føler et forvalteransvar, sier gårdsbestyrer Kalle Terray.