EN TUR UTPÅ: For de fastboende på Bjerkø byr vinteren på sine spesielle, daglige utfordringer. Tom Eric Christiansen kommer over med båten, men har ingen sjans å få lagt til ved brygga. Foto: Peder Gjersøe
Hardeste på 28 år
Ikke siden 1982 har værgudene bydd oss vestfoldinger på mer vinter enn i år.
FYR HER: Ole Hans Lunde forsyner seg av vedhaugen. Det er blitt mange turer dit denne vinteren. Foto: Per Gilding
ISKUNST: Naturen arrangerer sin helt egen utstilling gjennom hele vinteren. Det er bare å se etter.Foto: Anne Tørressen
TUNGTRAFIKK: Etter hvert som Oslofjorden grodde igjen ble det tungt for båttrafikken å ta seg fram. Her kjemper losskøyta seg fram utenfor Sandøsund.Foto: Terje Wilhelmsen
UT PÅ EN TUR: Denne mobile «redningsflåten» har livbøyen klar, og fra toppen av stigen kan man speide etter, eller signalisere til, land. Foto: Harald Strømnæs
BRRRRRRR: En av mange kalde vintermorgener der temperaturen krabbet langt under tosifret antall minus.Foto: Henrik Ulrichsen
KALD MORO: Under bassengtreningen for de over 70 på Sjølyst står snøbading på programmet.Foto: Anne Charlotte Schjøll
TIDDELIBOM: Gaven fra værgudene kom 1. juledag. Og som det snødde. I ettertid viste det seg bare å være begynnelsen ...Foto: Harald Strømnæs
VINTER OG SNE ...: ... en skiløper suser av sted – i praktfulle løyper i Re. Foto: Eric Johannessen
NEDSNØDD: Denne bilen gikk åpenbart i vinterdvale. Foto: Harald Strømnæs
JOBBE, JOBBE, JOBBE: Mye snø, mye jobb og mye kjeft for brøytemannskapene. Her er Gunnleik Brattekværne på enda en jobb. Foto: Anne Charlotte Schjøll
SKIFESTEN: Arrangørene hadde en vanntett kontrakt med værgudene, og NM i Stokke ble en ski- og folkefest.Foto: Harald Strømnæs
VINTERSOLVERV: Ada Jean Martinsen (5) til venstre og Elisa Dahle (5) i rosa parkdress kastet seg ut i den første snøen. Foto: Anne Charlotte Schjøll
FORTAU-CROSS: Snømengdene skapte den nye OL-grenen fortau-cross. En krevende idrett å ta seg fram. Foto: Anne Tørressen
PÅ BYN: Kusinene Elin Bergfall (11) fra Tolvsrød til venstre og Eirin Bergfall (11) fra Oslo trivdes med denne opprustningen av Torvet. Foto: Anne Charlotte Schjøll
Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det, sukket Mark Twain, i et av mange berømte sitater som er tillagt ham.
Været, eller mer presist vinteren, har vært snakkisen de siste månedene. Vi nordmenn elsker rett å slett å snakke om været. I motsetning til de fleste av oss vet forsker Ketil Isaksen ved Klimadivisjonen hos Meteorologisk institutt i Oslo hva han snakker om.
– Hvis vi ser på gjennomsnittstemperaturen for de tre vintermånedene, desember, januar og februar, må vi tilbake til 1981/82 for å finne en like kald vinter som årets, forteller Isaksen.
Vi e-postet over en rekke spørsmål om årets vinter, og Isaksen måtte grave dypt i snø- og temperaturdata fra stasjonene på Færder Fyr og Melsom, før han så lyset igjen torsdag denne uken.
- På Færder fyr har gjennomsnittstemperaturen for døgnet vært under 0 grader siden 2. juledag. Det er 62 dager siden, og årets vinter passerte akkurat den i 1969/70 hvor det ble målt 61 dager. Vintertemperaturene ser ikke ut til å gi seg, men det er fortsatt et stykke igjen til rekordvinteren 1940/41 da det ble registrert 76 dager.
- Siden kuldeperioden startet 15. desember har gjennomsnittstemperaturen vært -7,8 på Melsom og -4,5 på Færder, mot -3,6 og -0,5 som er normalen i samme periode.
- På de to værstasjonene har gjennomsnittstemperaturen for døgnet siden 15. desember bare vært over 0 grader på julaften (begge steder) og 1. juledag (bare Færder). Varmest var 3,8 grader på Færder nettopp 15. desember, kaldest var -24,8 på Melsom 9. januar.
- Den første snøen, som la seg (i alle fall noen timer) i distriktet vårt, ble registrert 3. november. Fra 30. november til 6. desember lå det noe snø før nytt mildvær tok den. Fra 15. desember har det stort sett vært permanent snødekke i hele distriktet.
- Siden 15. desember har det på enkelte steder i distriktet snødd hele 45 dager. Ikke rart enkelte lokale snørekorder ser ut til å stå for fall.
– På Færder har vi målinger for disse tre månedene som strekker seg tilbake til 1886. Årets vinter ser ut til å bli den niende kaldeste som er registrert, sier Ketil Isaksen.
Kaldeste vintermåneder ble registrert i 1965/66, den gang kunne man faktisk kjøre lastebil ut til fyret, og snøen lå enkelte steder helt til 10. mai.
Professor Helge Drange ved Universitetet i Oslo og seniorforsker Inger Hansen-Bauer ved Meteorologisk institutt advarer mot å avlyse den globale oppvarmingen, selv om det nå er kulde i drivhuset.
I en artikkel for Cicero, Senter for klimaforskning, understreker de at hovedårsaken til at vi ligger 10–20 grader over middeltemperaturen for sammenlignbare breddegrader, finnes i sørvest.
Derfra stammer tallrike stormer, som bringer mild og fuktig luft til våre områder, og varme som transporteres med forlengelsen av Golfstrømsystemet.
Men noen vintere svikter lavtrykkene oss, og da kan gjennomsnittstemperatur for desember, januar og februar falle slik som i år.
Mandag venter den første vårmåneden ...
