Hvilken er din Thorvald-favoritt?

Glass, børstet stål i to etasjer, Mac-er på rader og rekker, rustikke mursteinsvegger. Arkitektkontoret til Kristiansen og Bernhardt ser det ut som akkurat det det er.

– Blir dette veldig pretensiøst?

I det han spør kikker jubilanten forskrekket i bordplata. Intervjuet har vært langt. Det har handlet om alt fra saltak, ikke et favorittema, til byplanlegging. Og litt om den frigjørende latteren.

Del på Facebook

Det er klamt og varmt øverst i Bulls gate 2A. Håndverkere utvider kontoret for å øke plassen for 30 ansatte; nå er det 25.

– Få nå med at bygningene vi har skapt er et resultat av alles innsats, insisterer Bernhardt.

Svaret på arkitektens spørsmål er et betinget ja. Mentalt har vi flydd gatelangs over hele byen, en kjøpstad Bærum-gutten med radikalt alibi har utviklet et dyptfølt kjærlighetsforhold til. Det skulle vel bare mangle når han og kompiskollega Iver Kristiansen preger den så intenst.

Hvilket av byggene Thorvald har tegnet liker du best? Se bilder av alle byggene i bildeserien øverst og stem i pollen:

Free Website Survey

Thorvald om Tønsberg-bygget han er mest fornøyd med: – En privatbolig i Saxilds gate på Solvang. Egentlig en ombygging. Vi får fortsatt spørsmål om det huset, som er blitt en referanse for oss. Der hadde vi en entusiastisk byggherre.

Om Tønsberg-bygget han er minst fornøyd med: – Jeg er ikke misfornøyd med Nordea-bygget i Nedre Langgate, tvert om. Men prosessen var en vond reise. Arkitektur er motstand, og der slåss vi for en ny måte å tenke hus på i Tønsberg: Å skape en skulpturell tilpasning til bygningene rundt. Vi klarte ikke å realisere tanken fullt ut fordi vi ikke hadde tilstrekkelig utholdenhet i kampen. Det er en svøpe å være i Tønsberg, en by som er så utrolig forankret i det gamle, der det nye er en trussel, der seriøse partier synes det ikke bør være lovlig å rive. Men arkitektur er også brukskunst.

Om Quality Hotel/Oseberg kulturhus: – Et viktig bygg som skulle skille seg ut. Spørsmålet er om det er viktig nok til å være et signalbygg. Mange samtidsarkitekter lider av signalbyggideoliseringen. Men en by skal bestå av mange anonyme bygninger, og noen få som skiller seg ut.

Om det planlagte rådhuset: – Jeg er fornærmet for at vi ikke engang fikk være med på arkitektkonkurransen. Vi har gjort så mye, mange mener for mye, men det var dårlig gjort at vi ikke fikk være med og konkurrere.

Om saltak: – Hyttene vi har tegnet til Gaustatoppen Naturpark er et av våre flotteste prosjekter, og de har saltak. Men i byer, der det må bygges tettere og folk ønsker takterrasser, går det ikke. Teknisk er saltak fint. Er vi ferdige med å snakke om saltak nå?

Om Tønsberg som by: – Jeg synes Tønsberg har hatt mer flaks enn forstand i sin byutvikling. For det har aldri vært en byutviklingsplan her, en plan som har hatt et mål og en tanke om hvordan byen skal utvikle seg framover. Men Tønsberg er en attraktiv by det er lett å få samme forhold til som kua har til flua. De mest standhaftige får slå seg ned, de andre blir viftet bort med halen.

– Oseberg er ett eksempel. Det står på en tomt som ikke var satt av til noe. Så kom det en utbygger og satte i gang debatten. Men Tønsberg har hatt politikere som ikke har sett hva som gjør en by. Eksempel: Da kinoen ble nedlagt, og det ble en bank i lokalene i stedet. Enhver by trenger en kino. Tønsbergs flaks er beliggenheten. Det finnes ikke noe bedre sted i Norge eller i verden med så perfekt beliggenhet til sjø, fjell, hovedstad og klima.

Om hvordan Tønsberg bør utvikle seg: – I dilemmaet mellom å åpne for handel i randsonen som Jarlsberg og Ås, gjorde politikerne noe riktig da de innlemmet Kilen, Stensarmen og Korten i byen. Handel der vil ramme bykjernen, men ikke så mye som kjøpesentre utenfor. Så bør det bygges en bydel langs Presterødåsen, én på Stensarmen og én på Korten. Samtidig må det bli flere boliger i bykjernen, og de må være for barnefamilier, ikke bare for de over 60 og unge, enslige.
– Prognosene sier at det blir 60.000 flere innbyggere i Vestfold de nærmeste årene. Kanskje halvparten av dem ønsker å bosette seg i Tønsberg. Da må vi fortette. Det kan bo dobbelt så mange på Træleborg som nå, og da må det lavblokker til.

Om hva Tønsberg mangler: – Tønsberg er en havneby, men vi mangler jo en fiskehall, eller en ferskvarehall. Holmestrand har. Når vi planlegger byen, bør vi lytte til de som driver Farmandstredet. De vet hva som lokker folk, hva som får oss til å trives.

Om Slottsfjellet: – Jeg er veldig glad i Slottsfjellet, og sitter i styret for Slottsfjellets venner. Men jeg mener blant annet at hvis Slottsfjellskolen ikke brukes enten til skole eller som et kultursentrum, må den vekk, da har den utspilt sin rolle. Det vil bidra til at Slottsfjellet kunne tre enda tydeligere fram.

Om byens historie: – Når byen utvider og utvikler seg så raskt som nå, er det viktigere enn noensinne å ta vare på historien og røttene. Huset som rommer Glassmagasinet vis-à-vis biblioteket skjuler viktige ruiner. Vi må jobbe for å få dem fram i lyset.

Om å bli 60: – Jeg ser nesten bare fordeler. Jeg liker å bli eldre. Jeg har mer erfaring og kunnskap nå.

Om det han liker aller best: – Å le. Å e av noe, noen eller meg selv gir meg de lykkeligste stundene jeg har. Og å jobbe sammen med Iver gir meg mye av det. Det var slik vi begynte, vi lo så forferdelig mye sammen. Han har en velutviklet form for humor som jeg har mye glede av.

Om fremtiden: – Når jeg slutter her, forlater jeg også firmaet og selger meg ut. Filosofien er at den som ikke arbeider her, heller ikke kan eie.