TAPT:

TAPT: : – Kreditorene kan nok anse pengene som tapt, sier Jahn Josef Johansen (65), mannen som drømte om å drive videre på det gamle, velrenommerte Hvistendahls Rederi AS. (Foto: Marit Borgen)

Hvistendahls fall

NØTTERØY: Dette er historien om et gammelt Tønsberg-rederis fall fra verdenshavene. Og en gammel gjeld som Hvistendahls Rederi ikke klarer å betale. Blant annet til en pensjonert bonde i Re.

Annonse
PRINSIPP:

PRINSIPP: : – For meg er det prinsippet, og ikke pengene som er viktig, sier Ragnar Bjerknes. (Foto: Anne Charlotte Schjøll)

LÅNEBREV: Slik ser lånebrevene ut. De er ikke verdt papiret de er trykket på lenger. Foto: Anne Charlotte Schjøll

Hvistendahls Rederi

■ Stiftet av overrettssakfører Yngvar Hvistendahl under navnet Hvalfangerselskapet Skytteren i 1928. Senere omdøpt til Hvistendahl, Sørlie & Co.

■ Hadde opptil seks hvalkokerier i Sydishavet.

■ Hadde en periode på 60-tallet verdens største oljetanker.

■ Hadde kontorer i Tønsberg fram til 1990-tallet.

■ Overtatt av Jan Johansen, som bygde opp Scandi Line.

■ Overtatt av Nøtterøy-mannen Jahn Josef Johansen.

■ Driftsunderskudd i fjor var 1,4 millioner kroner.

■ Det eneste skipet i drift, «Confeed», tapte 3,6 millioner på driften i 2007.

Annonse

Snøfonnene ruver utenfor Jahn Josef Johansens 70-tallsvilla på Nøtterøy. 65-åringen synes han har brukt altfor mye tid på snørydding den siste tiden. Han prøver også å rydde i rederiet han drømte om.

For der ute er det kreditorer som for 47 år siden lånte penger til rederiet. De kan antakelig anse pengene som forlist. På samme måte som Hvistendahls Rederi.

Siste skip

14. oktober solgte Jahn Josef Johansen den siste båten, ro-ro-skipet MS «Confeed» på 3.887 bruttotonn. Kjøperne var et gresk rederi. Johansen forteller at han tapte millioner på handelen. Så kikker han sørgmodig ut vinduet på et hagetelt snøen har knekt ned. Om litt forsvinner snøen.

Arv

I en enkel kårbolig på Syrstad i Re, like sør for Holmestrand, bor bondepensjonisten og veteranpolitikeren Ragnar Bjerknes.

75-åringen sitter på ti Hvistendahl-obligasjoner (lånebrev) han har arvet etter sin mor, som i sin tur arvet dem fra søsteren i Sandefjord.
Obligasjonene har en garantert årlig avkastning på 6,5 prosent.

– Jeg har jo fått noen penger tidligere, etter mye masing. Den siste tiden har jeg ikke engang fått tak i Johansen, forteller Bjerknes.

– For meg handler ikke dette om penger, men om prinsipper. Vi snakker tross alt om mindre enn tusen kroner i året, sier han.

Rederiet Skytteren var forløperen til Hvistendahls Rederi. Men selskapsnavnet ble beholdt, og i 1962 gikk rederiet Skytteren i markedet for å hente inn penger.

Det Ragnar Bjerknes forteller, og som Jahn Josef Johansen bekrefter, er at det finnes mange vestfoldinger som ennå sitter med slike lånepapirer.

Kjøpte tilbake

Ifølge Jahn Josef Johansen la han ned Skytteren, men obligasjonene (lånepapirene) levde videre i Hvistendahls Rederi AS.

– Jeg kjøpte tilbake rundt 70 prosent av de 100 som var utstedt, resten flyter nok fortsatt rundt.

Ikke fått én euro

Ifølge Jahn Josef Johansen har han gått til rettssak mot tidligere kunder i Spania, og vunnet fram, uten at han så langt har fått en eneste euro fra dem.

– Selskapet er dødt. Kreditorene venter på penger. Ville det ikke vært mest ryddig å avvikle eller begjære Hvistendahls rederi konkurs?
– Jo, men jeg ser det an litt til jeg vet utfallet i Spania. Men at jeg har vært i shipping til feil tid, sier seg selv, konstaterer Jahn Josef Johansen.

Tolv år siden

Så sier han at det er tolv år siden det var aktivitet i Hvistendahls Rederi AS.

– Men offentlige regnskaper forteller noe annet?
– Vel, Hvistendahls Rederi har tatt management fee fra det som var det egentlige rederiet, Confeed AS.
– Når det gjelder disse obligasjonene, var det Skytteren som utstedte dem for til sammen 1,1 millioner kroner, forteller han.

Det gir plutselig et helt annet bilde.
Det betyr at det ennå er 300.000 kroner – vel å merke i 1962-verdi – som han ennå skylder penger til dem som kjøpte obligasjonene, eventuelt arvingene, siden han skal ha løst inn om lag 70 prosent av dem.

– Noen har en obligasjon, andre har mange. De må nok betrakte pengene som tapt, sier Jahn Josef Johansen.
– Med mindre jeg får inn pengene fra Spania. Men det ser mørkt ut.