Ikke folk flest

– Selvfølgelig kan jeg som medlem av BBL kjøpe som alle andre så lenge det skjer til samme pris og betingelser, og med samme risiko, som alle andre, svarer Per Arne Olsen når han blir konfrontert med sitt lukrative kjøp i St. Olav borettslag.

Så feil kan man ta.

For Per Arne Olsen er ikke folk flest. Og det vitner om manglende selvinnsikt når han hevder å ha krav på å bli behandlet som en hvilken som helst herr Olsen. For Per Arne Olsen er ikke en hvilken som helst Olsen. Han er Olsen stortingsrepresentanten, Olsen Frp-nestlederen og Olsen eks-ordføreren.

 I denne saken er like fullt det viktigste at han også var Olsen bystyrerepresentanten og Olsen BBL-styremedlemmet da han kjøpte den omstridte leiligheten i Tønsberg. En krevende dobbeltrolle. Kanskje for krevende?

Olsen hevder han kjøpte i det frie markedet. Det er i seg selv lite korrekt. Politikerne krevde at ungboleilighetene skulle være rimelige, og som bystyremedlem var Olsen godt orientert om dette. Og da ungbofristen gikk ut, ble prisen på leilighetene aldri satt opp.

Olsen kjøpte derfor en leilighet til regulert pris, og solgte få år senere i det frie markedet. Prisveksten han cashet inn lå godt over den generelle markedsveksten.

Minst like oppsiktsvekkende er det at Olsen, som styremedlem i BBL, ikke tok grep da ungboleilighetene solgte dårligere enn forventet i det kokhete boligmarkedet i Tønsberg i 2005. Som styremedlem hadde Olsen meget god informasjon om den utfordrende salgsprosessen, og burde, igjen som styremedlem, engasjert seg i å få fart ungbosalget: Få trøkk på markedsføringen, utvide kjøpsfristen eller vurdere prisen på nytt.

Olsen kunne også valgt å ta initiativ til å ta hele saken tilbake til bystyret, hvor politikerne hadde stilt som absolutt krav at alle de 24 leilighetene skulle bygges for ungdom og nyskilte med dårlig råd.

Ingenting av dette, etter det vi vet, ble gjort.

I stedet kjøpte Olsen selv en leilighet i komplekset. Det skjedde 21. juni 2005. Dagen etter kjøper Eskil Le Bryun Goldeng, sønn av Ap-veteranen Leif Goldeng. Seks dager etter snapper Pål W. Olsen også opp en leilighet. I alt kjøpes seks leiligheter av BBL-styremedlemmer, bystyrerepresentanter og/eller personer med tett tilknytning til disse.

Kanskje ikke ulovlig, men et eksempel på god moral er det knapt. Tankene løper til George Orwells berømte sitat i boka «Animal Farm»: Alle er like, men noen er likere enn andre.

Slik tror jeg denne saken føles. For folk flest.