Ikke helt bellissimo

– Vi går inn, sier Karaffel, og finner veien forbi den dype uteserveringen og inn i inngangspartiet som italieneren deler med Brygga Restaurant. La Barca ligger litt i skyggen av Havariet og den øvrige gullrekka på Tønsbergs brygge, men den hyggelige velkomsten tyder på at gjestene tas godt vare på. I det halvfulle lokalet får spisevennene plass i vinterhagen som vender ut mot brygga.

– Det er tydelig at valentinsdagen har fått folk i alle aldre til å la OL være OL , smiler Kniv, og ser seg rundt på alle tomannsbordene. Klatreplanter av typen eviggrønne og eviglevende, pynter veggene i den lille, intime restauranten. Hvite vegger og enkle, skinntrukne stoler viser at eierne ikke har interiør som førsteprioritet, men det er heller ikke noe krav.

– Jeg har funnet meg godt til rette, smiler Karaffel, som allerede har latt seg sjarmere av den myndige og hyggelige servitøren. Kald drikke og varme baguetter med kuvertsmør blir raskt servert.

– Hvor er olivenoljen? tenker Kniv stille.
En treretter koster fort rundt fem hundre kroner på La Barca, men menyen har også rimeligere pasta- og pizzaalternativer.

Vinkartet er kaotisk komponert med viner rangert etter pris, uten informasjon om hvor de kommer fra. Menyen inneholder flere svært gode viner til akseptable priser.

Kultrestaurant?

Forrettene blir servert straks etter at spisevennene har fått saftig, toscansk Villa Antinori i glassene. Karaffels store grønnskjell i tomatisert suppe er fulle av smak.

– Chili og hvitløk, nam, smatter Karaffel. Knivs carpaccio av okse faller også i smak. Tynne, delikate skiver med parmesan og olivenolje, nydelig og stor nok porsjon til to

– Dessuten må jeg si meg enig med deg, Karaffel, sier Kniv. Det er noe sjarmerende over denne lille restauranten hvor tiden har stått litt stille. Her appeleres det til både trattoria- og norsk veikrostil, til familier, barn og voksne. At servitøren tilhører en sjelden rase i sitt virke, en voksen, velkledd mann, er også et pluss.

– Er dette et potensielt kultsted? spør Kniv retorisk. Karaffel dobbeltsjekker at Kniv bare er på første vinglass, og skåler høflig. Fra høyttalerne høres italienske svisker.

Servitøren, bartenderen og kokken tar et kort hvileskjær ved bardisken og ser ut til å ha like stor glede av hverandre som flere av nabobordene denne valentinskvelden.

– Glade ansatte er et betryggende tegn, smiler Karaffel.

Kjøttmarked

Spisevennene er kjøtthungrige etter nok et nyttår med løfter om mindre porsjoner og lengre sykkelturer. La Barcas hovedretter blir et skudd for baugen for disse ambisjonene. Knivs indrefilet, rullet i bacon, serveres med en fløtetung provencalesaus, bearnaise og en raus porsjon fløtegratinerte poteter.

– Kjøttet er tilberedt til perfeksjon etter min smak, rødt og saftig, sier Kniv fornøyd. Potetene har et noe utvannet preg, men er uansett overflødige.

Karaffels tredoble kjøttfest bestående av grillet reinsdyr, elg og fasan, får en mer blandet mottakelse.
– Elgkjøttet er mørt og herlig, men fasanbiffen og reinsdyrfileten er tørrstekte og intetsigende. Hovedrettene er overpyntet med gulrot, brokkoli og urter. Grønnsakene er tilberedt al dente, sprø og friske.

Mascarponefest

Til sine avsluttende espressoer får Karaffel klassikeren Tiramisu, og Kniv hjemmelaget karamellpudding.

– Lett og luftig med fløyelsmyk mascarponekrem, jubler Karaffel, over det store, delikate kakestykket. Knivs karamellpudding er i overkant iskald, men har riktig smak og deilig konsistens.

To trerettere, en flaske vin, to mineralvann og to doble espresso, kommer på 1.537 kroner.
La Barca kan skryte av erfaren service, rause porsjoner og gode marginer på mat og drikke. Slik blir ikke restauranten et hverdagskupp, men italieneren med sin noe trauste fremtoning, har rikelig med sjarm bak fasaden.