Intervju med Cecilia Haglind

Flere av dokumentene det vises til i svarene er lagt ut i tidslinjen lenger ned i saken. Dette er intervjuene mellom Kristin Monstad Lund og Cecilia Haglind oer e-post,Tønsbergs Blads spørsmål er uthevet.

24. januar:

I avtalen fra 3. janaur 2000, underskrevet av Arne Hegg og Thorleif Andreassen, står det i siste punkt at det skal skrives en ny og mer detaljert avtale (…) når kommunens behov er klarere definert. Dette ble også vedtatt i formannskapssak 155/99 (18.08.99). Hvorfor ble det ikke skrevet en ny avtale, slik det ble vedtatt?

– Det ble i 2002 utarbeidet forslag til en utbyggingsavtale med TBBL. I utkastet til avtale per 15.10.2002 punkt 8.2 står følgende:
«TK forbeholder seg retten til å tildele totalt 24 boliger for ungdom, innenfor BO2 og BO3 samt 2 av boligene innenfor BO1. Det inngås egen avtale om dette. Boligene skal fordeles av TK til søkere som har behov for spesielt tilrettelagte boliger. Utbygger er ansvarlig for å oppføre disse enhetene. Planer som angis boligtyper med planløsninger, oversendes TK straks de foreligger.»

Denne avtalen ble ikke ferdigstilt, da reguleringsplanen først ble endelig vedtatt 04.02.2004 (020/04). Bebyggelsesplanen ble vedtatt av FUP 29.10.04 (225/04).
I mellomtiden hadde kommunen rullert sin Boligsoisale handlingsplan. I planen som dekker tidsrommet 2004 – 2006, står det under pkt 3.2.10 om endringer i Husbankens rammebetingelser og mulighet for å få tilskudd til sosial boligbygging. Tilskuddene ble mer behovsprøvet og målgrupper prioritert. Her står også at kommunen ikke lenger benytter seg av opsjoner i utbyggingsavtaler fordi boligene blir for dyre. I denne planen er ungboleilighetene på St. Olavstomten nevnt under samme punkt.

I den endelige utbyggingsavtalen datert 28.10.2005 finnes ikke pkt 8.2 med.

I Boligsosial handlingsplan for perioden 2007 – 2009, står det i pkt 3.2.1 om ordinær ungdom og personer i etablerings- og reetableringsfasen. Husbanken gir ikke lenger tilskudd til boliger til denne målgruppen men kommunen kan gi Startlån slik at de kommer inn på boligmarkedet.

Bystyresak 111/02 omhandler Oppfølging av Boligsosial handlingsplan -  Boliger for ungdom på Gauterød. Grunnet endringene i Husbanken, var det mulig å få 30% tilskudd til boliger til spesielt vanskeligstilt ungdom. Disse boligene er også nevnt i Boligsosial handlingsplan 2004 – 2006.

Avtalen fra 3. januar 2000 er fulgt opp med utbyggingsavtalen 28.10.05.

Juni 2003 vedtok St Olavs borettslag nye vedtekter, der det heter at «spesielt forkjøpsberettigede er ungdom under 35 år. En forutsetning er også at vedkommende har bodd i Tønsberg de to siste år.» Ble rådmannen orientert at boligbyggelaget fulgte opp bystyrets krav om ungboleiligheter med en slik løsning? (Alternativt kunne bbl ha valgt en enda mer regulert modell, derfor spør vi på den måten.)

– I Boligsosial handlingsplan vedtatt 13.06.2001 står det i pkt 2.11.2:
«Boligene skal ved 1. gangs tildeling prioriteres ungdom mellom 19 – 34 år. Det må innen en avtalt tidsperiode være kommunal forkjøpsrett for videre tildeling.»
Botid på 2 år gjelder for alle kommunale boliger i kommunen.

Var administrasjonen klar over at boligbyggelaget med dette hadde bestemt at usolgte leiligheter skulle selges fritt?
– Det vises her til utbyggingsavtalen datert 28.10.2005 pkt. 8.1.

Hvordan vurderer rådmannen at disse leilighetene ble lagt ut på det frie marked i forhold til de avtaler som ble gjort med BBL?
– Det vises her til utbyggingsavtalen datert 28.10.2005 pkt. 8.1.

26. januar:

Hei, da har kollega Vegar Vatn blitt informert av Per Arne Olsen om at administrasjonen ble orientert av BBL om den valgte løsningen for etablererleilighetene i 2003.

Hvis det er tilfelle, vil vi gjerne ha svar på det samme så fort som mulig. Hvem fra BBL og kommunen var i tilfelle med på dette møtet, og er det ført protokoll eller finnes det annen type dokumentasjon?
– Det vi kan dokumentere er arbeidet med utbyggingsavtalen.
I følge Tønsberg boligbyggelag er det sendt et brev rettet til Cecilie Haglin, Tønsberg kommune datert 02.05.2003. Dette brev kan vi ikke finne igjen i vårt arkivsystem, ej heller svar på brevet.
I utbyggingsavtalen fra 2005, har kommunen ikke stilt krav til tildelingsrett.

Haglind var inne på at kommunens behov for boliger endret seg og at St Olav ikke egnet seg for alle grupper? Hvis det er tilfelle, vil vi gjerne ha det utdypet?
– Husbankens rammebetingelser endret seg. Man ga ikke lenger tilskudd til ungdom som bare var økonomisk vanskeligstilt. Husbanken prioriterte ungdom med psykiske lidelser og funksjonsnedsettelser og som hadde behov for kommunale tjenester. Derfor ble Gauterød vedtatt og bygget.
St. Olav bebyggelsen var ikke egnet for denne type boliger.

Olsen bestrider også at tomta ble solgt til BBL til gunstig/subsidiert pris. Hva er rådmannens syn på dette?
– Det vises til bystyresak 076/99.I denne saken står det at Bystyret har vedtatt å kjøpe St. Olavs klinikk som en del av en avtale som omfatter flere eiendommer av fylkeskommunen.  Det står videre i saken at fylkeskommunen solgte tomten direkte til kjøper.
Hvis tomten skulle blitt lagt ut i markedet, måtte kommunen inngått avtale med fylkeskommunen om det.

Er det gjort beregninger på hva tomta ville gått for med løfte om rask omregulering til boligformål og så høy utnyttelsesgrad det her er snakk om?
– Slike beregninger er ikke foretatt.