– Jeg vil ikke dø nå

23 år gamle N.N fra Tønsberg blogger om kreften sin på nettet. Om hverdagen, alle tankene, om de små gledene, om alle nedturene. Om å overleve. For ikke lenge siden oppdaget legene nok en ny kul i hodet hennes.

«Drittkreft. Nå lurer jeg på om jeg egentlig gidder mer. Men jeg vil jo så gjerne bli bra (...) Jeg vil så veldig gjerne, over alt på jord. Jeg vil se mer, høre mer, oppleve mer, le mer, føle mer ...»

Startet kronerulling

Kvinnen har blodkreft med spredning til hjernen. Hun er ikke i form for et intervju, men Tønsbergs Blad har fått tillatelse til å referere fra bloggen hennes.

«I forhold til svulstene i hodet så kan jeg si at jeg kjenner dem godt. Har konstant vondt i hodet, det presser voldsomt inni hodet, i tillegg kjennes det ut som om noen sitter der inne og prøver å trekke tennene mine og presse ut øynene mine. Det suser og piper litt, men jeg holder ut. Tror jeg.»

Hun har fått vite at hun trolig bare har tre måneder igjen å leve. Hun nekter å godta dødsdommen. Nå har samboer startet kronerulling på kjærestens blogg og på Facebook for at hun skal få den alternative behandlingen som har vist seg å fungere tidligere. Den skal ta knekken på svulstene i hodet.
 
Men kvinnen må betale selv. Behandling og etterbehandling vil koste 135.000 kroner. Kanskje mer. Til nå har 12.000 kroner rullet inn på kontoen. Målet er å starte den andre behandlingen 15. september.

– Håpet er å få dekket om ikke alt, så en del av utgiftene en alternativ behandling vil koste. Dersom cellegiften viser seg å gjøre nytten, vil pengene i stedet bli donert til Kreftforeningens forskning på kreftbehandling, sier samboeren til Tønsbergs Blad.

Støtteerklæringene på Facebook og bloggen er allerede mange. Den unge kvinnen aner et håp.

Takker for støtten

«Tusen hjertelig takk for alle gode ord og for økonomisk støtte. Og til dere som har hjulpet til med å spre ordet og hjelper til med å reklamere for støttegruppa på Facebook og bloggen. Dere er fantastiske».

Den første kulen ble oppdaget høsten 2007. Hun ble heldigvis kvitt den raskt og erklært frisk. Likevel følte hun seg ikke helt pigg. Men så kom sommeren og livet virket å smile på ordentlig til kvinnen igjen.

«Jeg var superlykkelig, skoleåret var avsluttet med en knalltur til Lofoten og jeg hadde det helt topp».

Kvinnen bodde på hybel og hadde sommerjobb på et sykehjem. Hun trivdes godt med kolleger og pasienter.

Så en kveld skjer det. På senvakten. Den unge kvinnen svimer av på kjøkkenet på avdelingen – og våkner opp på sykehuset.

«Videre husker jeg ikke alt som skjedde, men hvis jeg sier svært aggressiv spredning, hele kroppen full av kreft, utallige operasjoner og dødsdommer så synes jeg det forteller godt nok at det ikke var en så veldig ideell situasjon».

Hun overlevde. Høsten kom og det var klart for å begynne siste skoleåret. Hun gledet seg. Glemmer ikke fadderuken. Hun hadde det så gøy som hun aldri før har hatt det og livet var helt topp til tross for kreftdiagnosen. Samme høst fikk hun også kjæreste.

Men lykken skulle ikke vare evig.

Håper...

«I tiden frem til desember var jeg mye dårlig, og hadde min største operasjon hvor jeg var i ferd med å miste livet, eller jeg gjorde vel det, men allikevel ikke – for her sitter jeg. Legene skjønte ingenting.».

Over nyttår i 2009 kom et nytt lyspunkt. Hun fikk beskjed om at alt så bra ut og at hun var frisk, men gikk fortsatt på cellegift. Atter igjen ble lyspunktet kortvarig. I februar i år var kreften tilbake for fullt.

Den unge kvinnen orker ikke så mye nå. Heller ikke å snakke i telefonen. Kreften har gått ut over både hørselen og konsentrasjon.

Håpet derimot – det gir hun aldri slipp på.

Tønsbergs Blad har i ettertid valgt å anonymisere denne artikkelen, da politiet etterforsker saken.