– SPESIELT: Professor dr. juris Kåre Lilleholt mener det er litt spesielt at de rimelige leilighetene ikke ble kjøpt av målgruppen. Foto: Scanpix
– Kan være avtalebrudd
TØNSBERG: Jusprofessor og boligbyggelagsekspert Kåre Lilleholt mener det bør undersøkes om boligbyggelaget kan ha brutt avtalen med Tønsberg kommune da de rimelige ungboleilighetene ble solgt til eldre medlemmer.
– Spørsmålet er om de vilkårene kommunen stilte ved salget av tomta er oppfylte. Det virker som om boligprosjektet er subsidiert i og med at kommunen kunne stille krav, og da blir spørsmålet om leilighetene har kommet de rette gruppene til gode, sier Lilleholt, som er professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.
Han ledet utvalget som forberedte den nye boligbyggelagsloven på slutten av 1990-tallet. Han er også en av forfatterne av «Borettslovkommentaren» fra 2006. Han understreker at han bare bygger på de opplysningene han har fått av Tønsbergs Blad.
Viktige spørsmål
Lilleholt mener saken reiser flere viktige spørsmål, avhengig av innholdet i avtalen med kommunen:
- Burde boligbyggelaget satt opp prisen på leilighetene da de under 35 år hadde fått?
- Skulle boligbyggelaget tatt kontakt med kommunen og fortalt at interessen for disse leilighetene ikke var stor nok?
- Kunne boligbyggelaget ha ventet med å selge de siste øremerkede leilighetene siden det var solgt nok leiligheter til å starte bygging?
- Burde boligbyggelaget lagt ut de siste øremerkede leilighetene da bygget sto ferdig i og med unge mennesker ikke planlegger boligkjøp mange år i forveien?
- Var det godt nok markedsført at det var såpass mange billige leiligheter å kjøpe?
- Og var det noen som visste bedre enn andre at dette var et godt kjøp?
– Det var et hett eiendomsmarked i 2005, derfor er det litt spesielt at såpass billige leiligheter ikke ble kjøpt av målgruppen, sier Lilleholt.
Påfallende
Også Torstein Hjellum, statsviter ved Universitetet i Bergen og korrupsjonsforsker, har lest Tønsbergs Blads materiale. Han finner det påfallende at seks leiligheter blir kjøpt av personer med tilknytning til BBL-styret, BBL-sjefen og politikken.
– Når ingen av dem har bodd i leilighetene selv og nesten alle har tjent penger på videresalg, så er det grunn til å spørre om det er folk i maktposisjoner som har beriket seg selv, sier Hjellum, som også stiller spørsmål ved markedsføringen av ungboleilighetene.
– Flere av de involverte peker på at de kjøpte på det åpne marked. Men hvor åpent var markedet? Et åpent marked betyr at det er like muligheter for alle til å kjøpe. Var det tilfelle? Spør Hjellum.
