LÆRING: Seks år gamle Karina klarer å gjøre seg godt forstått ved å fokusere blikket på de ulike grafiske symbolene som spesialpedagog Ranveig Nørgaard (t.v.) holder opp. Prosjektleder Tone Mjøen følger spent med.
Karina (6) snakker med øynene
TØNSBERG: Cerebral parese-rammede Karina Harm Lode (6) fra Stokke har ikke tale, men kommuniserer fint med øynene via grafiske symboler.
Hun er ett av seks barn som er med i prosjektet "Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for barn med CP" i regi Habiliteringssenteret på Solvang. Det er Sosial- og Helsedirektoratet som er oppdragsgiver for prosjektet, som avsluttes 1. januar 2008 og skal munne ut i oppfølgingsprosedyrer som skal gjelde i hele Helse Sør (Øst) og ventelig også resten av landet etter hvert.
Menneskerett
I dag er det dessverre slik at det er helt tilfeldig om barn som Karina møter spesialister som kan noe om alternativ kommunikasjon. Det innebærer å uttrykke seg via grafiske symboler, håndtegn, punktskrift eller morse. Dette er fordi fagfolk i liten grad har lært om dette, enten de nå befinner seg i barnehager, skoler, habiliterings- eller kompetansesentra over hele landet, sier prosjektleder Tone Mjøen.
Vestfold er imidlertid i en særstilling, ettersom høyskolen allerede i 2003 startet med et studie i ASK som det eneste i sitt slag. Dette har igjen ført til en solid kompetanseheving hos fagfolk i vårt fylke på dette feltet.
Det å kunne kommunisere med omverdenen er grunnleggende i det å være menneske. FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne ble ratifisert i mars i år, og slår fast at barn som Karina, eller andre som har alvorlige kommunikasjonsvansker, har en rett til et alternativ språk og kvalitativ oppfølging av sine spesielle behov, poengterer Mjøen.
Nytt liv
I hovedsak får barn i Vestfold en CP-diagnose hos oss. Dermed er det også naturlig at vi orienterer foreldrene om hvilke muligheter som foreligger. Det vil blant annet si å bruke tegn i kommunikasjon med barn, og gå tidlig inn med trening. Det er viktig å tydeliggjøre ansvarsdelingen det vil si hvem som gjør hva, oppfølging med barnehage og skole, og så videre. Alle barna trenger å bli systematisk kartlagt for å finne fram til de individuelle behovene, sier hun.
Mange barn med CP kan ikke snakke, men kan forstå tale. Ved for eksempel å bruke grafiske symboler, som må læres på samme måten som bokstaver, kan vi gradvis bygge opp et "ordforråd" som gjør at omverdenen skjønner hva barnet vil uttrykke.
Ved at vi nå kan få dette tilbudet satt i system, vil mange barn som Karina rett og slett få et nytt liv, avslutter Mjøen.
(Arkivartikkel fra 04.05.2007)
