Krypinn for småkryp

– Hagen er et ypperlig sted for mangfold. Dyra er nyttige, men de gir også en ekstra dimensjon til hagen. Det er så morsomt å følge med på hvordan alt henger sammen, sier Jeanette Grønli.

Grønli sitter på terrassen og ser utover hagen på Nesodden. Her har interessen for harmoni i grønne omgivelser fått bli til en heltidsjobb med nettbutikken Solfang.no, og utsalg og bokskriving på si.

Barkekasse

Mens fuglehus og fuglebad er gamle slagere i bransjen for å lokke dyr til norske hager, er hus for marihøner, sommerfugler og pinnsvin kanskje ikke like kjent. Men det finnes flere tilbydere av miniatyrhus beregnet på de små.

– Sommerfuglhuset fyller du med grovbark, men lar det være igjen litt luftrom til dyrene. Det kan gjerne plasseres i nærheten av noen planter de liker, slik som lavendel, oregano, nesler eller sommerfuglbusker, sier Grønli.

Hun forsvinner inn i butikken og kommer ut med et sommerfuglhus og et marihønehus. Husene er små, med en luke som kan åpnes og en rad smale glugger der dyrene kan smette inn og søke ly for vær og vind. I den kalde årstiden kan insektene overvintre i husene.

Husene bør stå skjermet fra direkte sollys, gjerne på en nordvendt vegg oppunder et takmøne eller lignende. Men hvordan skjønner dyrene at huset er beregnet på nettopp dem?

– Det har blant annet med åpningene å gjøre. De er tilpasset størrelsen på dem som skal bo der, forklarer Grønli.

Når en rød, svartprikket bille entrer et marihønehus fylt med litt kvister, blader og lignende, vil den altså kunne føle seg hjemme – med rette.

Naturlige fiender

– Det er bra med et mangfold av dyr som kan plage hverandre og holde hverandre i balanse i hagen. Pinnsvin og marihøner er naturlige fiender av skadedyr og insekter vi ikke vil ha der, og sommerfugler kan hjelpe til med pollineringen av planter. De er jo også fine å se på, sier forsker Solveig Haukeland ved Bioforsk.

Haukeland, som har spesialkompetanse på plantevern og plantehelse, forteller at pinnsvinet blant annet er glad i snegler, som er mange hageeieres store skrekk.

– Ved å gi pinnsvinene et hjem kan du hjelpe til med å holde pinnsvinbestanden oppe, sier Haukeland.

– Legg forholdene omsorgsfullt til rette. Finn et rolig hjørne av hagen og unngå bilveier og høye fall der pinnsvinet kan forville seg utfor kanten. Men hvis pinnsvinet skal kunne trives, må du tåle å ha en hage som ikke er helt striglet, sier Jeanette Grønli.
Pinnsvinet trives mellom kvist og kvast og i komposthaugen. Det trenger tilgang på vann og spiser både hunde- og kattemat på boks, tørrfôr for hund og baconfett. Men hold hundene på avstand, råder Grønli.

Sluker lus

Av de over 50 artene marihøner som finnes i Norge, har de fleste, både som larver og biller, god appetitt på lus og andre plantesugere. De er derfor mye brukt i biologisk bekjempelse av skadedyr.

– Marihøner er viktige for det lokale økosystemet. De spiser lus og andre insekter, beskytter plantene mot sykdommer og holder hagen frisk, sier Grønli.

Så ved å be dem hjem til deg gjør du både deg selv og dyrene en tjeneste.
Men også de som ikke har en stor hage, kan legge til rette for økologisk mangfold og fargerike insekter. Både balkonger og andre mindre uteområder kan virke forlokkende på dyra.

– Du kan sette ut krukker med planter som tiltrekker seg insekter. I tillegg kan et fuglehus eller en fuglefôrer være morsomt, sier Grønli.

Og kanskje kan 2010, som er utropt til FNs internasjonale naturmangfoldår, gi et ekstra push til dem som kan tenke seg å huse flere dyr. Blant annet står flere norske sommerfugler på rødlista over utrydningstruede arter.

– Du får god samvittighet av å bidra til naturmangfoldet, sier Grønli.