Luftig flykamp i miniatyr

Det summer som om det skulle være en hel sverm av gigantbier i aksjon over jordet på Skjelland. Andebu Modellflyklubb arrangerte NM, og da er det mye i luften.
– Det er hard konkurranse. Her er det folk fra hele landet, sier en fornøyd stevnesjef Jan Oddvar Haugerød.

Ut til venstre

På området foran jordet mekkes, trimmes og limes det til den store gullmedalje. En dommer blåser i fløyten. Tre minutter til lift-off.
– Sett i gang, roper dommeren.
Fem flyvere starter motorene og kaster flyene i av gårde. En Messerschmidt skjener av gårde til venstre og bak et skogholt.
– Minus 150 poeng, roper dommeren.
– Nei, roper flyveren mens han legger bena på nakken innover i skogholtet, grønn militærhjelm på snei.

Krasj er bra

I mellomtida er de andre fire modellflyene i full gang, med stup, loop og kjappe avkuttinger. Det er mange måter å vinne poeng på. Alle flyene har en plaststreamer bak, på 12 meter. Man mister poeng ved at de andre flyene kutter denne i luften. At flyene er riktig bygd, og i riktig skala, trekker også opp.
– Også krasj, sier Haugerød.
– Er det bra?
– Krasj er bra. Man får poeng for å treffe andre fly i luften. I fjor hadde vi en finalist som klinket ned tre andre fra luften, uten å falle ned selv.

To motorer

Oddgeir Leikvold er en av nestorene i Dog Fight miljøet i Norge, og har holdt på i 13 år. Han har det eneste tomotors flyet i konkurransen, en P-38 Lightning.
– En amerikansk jager fra annen verdenskrig, som ble brukt mye i Japan, forklarer Leikvold.
Flyet skal snart i lufta i finalen, og Leikvold fyller på bensin så det skvetter etter. De to motorene tar mye drivstoff, og det gjelder ikke å slippe opp så flyet må til bakken.
– Til gjengjeld er den sterkere til å klatre. Det blir mer action da, vet du.